Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Dialoger -en

Når du skriver dialoger må du bestrebe deg på å lage mest mulig naturlige dialoger. Altså, ikke svulstig oppkonstruert språk, eller ekstremt kompliserte, forklarende og utleverende lange setninger. Etter å ha skrevet dialogene bør du lese dem høyt for deg selv. Høres det riktig ut? Kunne du ha sagt dette, uten å gispe etter pusten eller rødme i forlegenhet?

En tekst blir ikke bedre av svulstige dialoger. Tvert om.

Her er ett eksempel:

 

Dette er en dialog:

– Jeg er motstander av den nye tids introverte og heller suspekte mangel på åndelig ekvilibirum, noe som kommer særlig til syne blant de jeg vanligvis konverserer med. Hva synes du?

– Jeg tilslutter meg dine observasjoner og foreløpige konklusjoner, det er mye som taler til din fordel.

Dette er også en dialog, og det er det samme som ytres:

– Alle rundt meg virker urolige. Rart.

– Ja, det er noe. Du har nok rett.

 

Hvilken dialog synes du smakte best? Husk: Det blir ikke bedre litteratur av å skrive tant og fjas.

del på
1 Response
  • Ronny Næss
    4. juni 2012

    Ikke i tvil om hva som var mest naturlig for meg, i denne settingen. Men hva med å skrive litt mer rundt dette med dialog? Det var så tynt at det holdt nesten ikke til et eget punkt i menyen, synes jeg 😉

    Jeg har lest mye non-fiction, om det å skrive romaner i det siste, og noen ting jeg lærte da jeg leste om dialoger var dette med bruk av bindestreker. Dvs i forhold til avbrytelser og «kunstpause». For meg var det helt nytt, har liksom ikke skjønt det når jeg har lest selv noen gang. Har liksom laget min egen variant av dialogene når jeg har lest, også ligger det åpenbare hjelpemidler rett foran enn. Denne skjønte jeg da… <— 🙂

    Det er jo bare noe, det er utrolig mye mer.

    Interessante sider du har her igrunn.

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *