Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Ungdomsroman

En spooky ungdomsroman

En spooky ungdomsroman

Jeg har mange baller i lufta. En av dem er (minst) tredelt, en mulig trilogi, en serie ungdomsromaner. Hittil har jeg vel skrevet ca 10 000 ord på den første boka, og jeg har ingen vanskeligheter med å se for meg minst ytterligere to bøker, kanskje flere.

 

Her er det aller første kapittelet. Romanen, serien, har ikke noe navn foreløpig. Men du skal ikke se bort fra at det vil ha noe med «lys» å gjøre.

Dette er altså et førsteutkast av det første kapittelet. Dette er med andre ord rett fra brain til fil.

 

1

Flammen blafret lett da glasset ble senket. Kuppelen fortrengte oksygenet, men fortsatt var det nok til å lage lekende skygger i de vage ansiktene i mørket. Refleksen fra den brennende veken glitret i samtlige av de tolv store pupillene. Pupiller som alle var samlet rundt og fokuserte på ett eneste punkt: flammen i midten av glasset.

«Au, drit!»

Jeanette skottet vantro på Heidi og holdt pekefingeren foran leppene.

«Hysj! Er du helt teit, eller?»

«Jammen, jeg brenner meg. Glasset er varmt!»

«Da holder det sikkert, sett det ned, da!»

Heidi satte vinglasset opp-ned midt på platen som lå på bordet foran dem. Jentene satte seg tettere.

«Husk å spørre først, da!» Linnea forsøkte å få blikkontakt med de andre. Thea og Elise nikket, og Jeanette var den andre til å legge fingeren på stetten. De andre skyndte seg å gjøre det samme.

«Er det noen her, er det noen vi kan få kontakt med?» spurte Jeanette.

«Er det noen ånder vi kan få kontakt med,» rettet Heidi.

Thea kniste og Linnea og Ida satte seg enda tettere.

Glasset rørte seg ikke.

«Ååå! Ta bort fingeren, jenter.» Linnea tok glasset og presset det mot munnen, hvisket ett eller annet, før hun satte det ned igjen. En ring av sot omkranset munnen hennes.

«Sånn, da kan vi prøve igjen.»

Jentene la hver sin pekefinger på glasset. Sakte beveget det seg mot «Ja» før det endte tilbake i utgangsposisjonen.

Thea gispet høyt mens Jeanette renset stemmen og spurte ut i lufta:

«Er det noen sjanse for at Joakim vil ha meg? Elsker han meg?»

Glasset gikk raskt mot «Ja», sirkulerte rundt det, før det gikk tilbake til utgangsposisjonen. Jeanette lagde en glisende grimase mens det ble hvisket og tisket.

«Herlig! Dritkult, men hva sier egentlig Jørgen…»

Heidi tok bort fingeren og rettet ryggen. «Stopp litt jenter, det er noe vi har glemt. Husker dere ikke det? Vi aner jo ikke hvem det er vi snakker med.»

Elise nikket:  «Det stemmer. Vi må alltid spørre om det. Kom igjen, legg på fingeren igjen.»

Jentene la hver sin pekefinger på glasset. Elise renset stemmen. «Ok, hvem er det vi snakker med?»

Glasset beveget seg lynraskt, men ikke raskere enn at alle de seks jentene fikk med seg den tydelige bokstaveringen: S-A-T-A-N.

I neste øyeblikk ble det bekmørkt, før noen skrek høyt.

del på
3 Responses
  • Kjetil Johnsen
    17. oktober 2011

    Jeg har skrevet en kommentar til dette på litteraturbloggen, John Olav. Den ble lagt til moderering hos deg, tror jeg. Di får ta en titt 🙂

    Kjetil

  • Anonym
    17. oktober 2011

    Tusen takk for svært nyttig tilbakemelding!

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *