Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Når inspirasjonen overtar

Det går unna...kanskje alt for raskt....

Skrivingen går nå vesentlig raskere enn planlagt. Status per 11.11 er 62 300 ord. Ifølge progresjonsmålet jeg har gitt meg selv skal jeg skrive maks 10 000 ord i uka, følgelig burde 60 000 ord være nådd mandag 14. november.

Førsteutkastet mitt vokser altså med rakettfart. Min ultimate lottogevinst nå ville bestått av tid til å skrive på dagtid – og ikke minst: en mentor.

Følgende spørsmål svirrer ubesvart rundt i hodet mitt nå:

  • Har jeg tatt med for mange detaljer?
  • Er det for mange dialoger?
  • Er dialogene for lange?
  • Bruker jeg ord som ungdom ikke forstår eller har noe forhold til?
  • Er jeg for drøy i tilnærmingen til sex og vold?
  • Når kommer det naturlige vendingspunktet, egentlig?
  • Hvor lang kan egentlig denne storyen få lov til å bli?

 

Av gode slutninger er den beste at jeg ser at universet jeg har skapt gir muligheter for en drøss med flere historier. Jeg har faktisk begynt å tenke på videre eskaleringer allerede, og jeg har en klar formening om hvordan første bok skal avsluttes.

Det er vel også å regne for et luksusproblem at jeg ikke klarer å stoppe å skrive. Førsteutkastet vil nok bli temmelig langt. I flere av ungdomsfantasyene jeg har lest ligger antallet ord per side rundt 200-220. Det vil si at førsteutkastet mitt så langt er på 297 sider hvis jeg regner 210 ord per side. Og fremdeles er jeg langt fra mål!

Når det er sagt: Dette er bare et førsteutkast. Det kan godt hende at hele kapitler, ja, kanskje flere kapitler forsvinner under omskrivingen. Nye passasjer kan også komme inn. Det er uhyre vanskelig å si noe om den endelige teksten i denne fasen. Det viktige nå er å følge utviklingen mot det grunnleggende klimakset og få ned dette på skjermen.

Så langt har denne reisen vært en sann fornøyelse for meg. Det skal bli spennende å se hvor jeg ender.

Så kan jeg drømme videre om å ha en streng, men pedagogisk mentor og massevis av tid å skrive på.

del på
3 Responses
  • Ken Hansen
    12. november 2011

    De samme undringene fikk meg til å dele manuset mitt på midten.

    • Skrivehula
      12. november 2011

      Når man rammes i sitt innerste?

      • Ken Hansen
        1. desember 2011

        Kryp.

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *