Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Flerdimensjonale aktører

En troverdig protagonist har flere dimensjoner. Aldri svart/hvitt.

Tenk deg det edleste mennesket du kjenner. En person som simpelthen renner over av godhet. Også dette mennesket har sine mørke sider og psykopatiske trekk. Det er det som gjør det til et sammensatt og ekte menneske. Ingen er udelt gode helgener. Ingen. De som tilsynelatende fremtrer som feilfrie og komplett endimensjonale er dem du skal passe deg for.

Karakterene i teksten din skal være troverdige. For å skape en troverdig aktør må de være flerdimensjonale. Altså: som mennesker flest. Protagonisten din, hovedpersonen, skal naturlig nok besitte svært mange gode (eller ønskede) karaktertrekk. Som regel. Kanskje skal protagonisten din være utsøkt god og edel. Javel, det er greit nok, men for at protagonisten, eller hvilken som helst av de andre aktørene skal være troverdige, må de også besitte flere karaktertrekk. Ingen er bare gode og snille. Alle har minst en skyggeside. Kanskje denne er karakterens rake motsetning som gjør den til en helhet. I virkeligheten finnes det overhodet ikke enten good guys eller bad guys. Ikke engang barn er slik.

En troverdig karakter er også en spennende karakter. Spennende karakterer kan reagere uventet, og det gir rom for at teksten kan ta uante og spennende vendinger. Ville det ikke vært mer fornøyelig om Barbie myrdet Ken etter at Ken slengte døra i trynet hennes? Hva hvis lilleulv endelig sa seg enig med fatter’n og spiste de tre små grisene?

Når man konstruerer flerdimensjonale karakterer må man også passe seg for ikke å havne i den store klisjefella. For eksempel krimklisje nummer en: protagonisten hater seg selv og har gjerne alkoholproblemer og store problemer med å forholde seg til kvinner, men vedkommende er en meget dyktig etterforsker. Ikke gjør det, for det er utbrukt.

Videre er det slik at storyen din skal utvikle seg. Protagonisten trenger naturligvis ikke å avdekke samtlige sider av seg selv med en gang, men flere sider kan enten bli lokket frem eller avdekket etter hvert som historien skrider fremover. Protagonisten skal gjerne være endret når punktum er nådd. Har du fått til det på en troverdig måte, da har du lykkes med å skape en flerdimensjonal aktør.

Selv er jeg meget godt fornøyd med karakterbyggingen jeg har gjort med protagonisten i fantasymanuset mitt. Hun gjennomgår både en fysisk og i høyeste grad en mental forandring. Mer har jeg ikke lyst til å si om dette manuset akkurat nå. Men, kanskje det dukker opp noe fra fra en psykologisk thriller som i disse dager mest sannsynlig blir refusert i den formen det foreligger. I dette manuset er endringen av protagonisten fullstendig og total og foregår på flere plan, samtidig. Egentlig ganske genialt. Men foreløpig neppe genialt nok til utgivelse, er jeg stygt redd for. Det som er sikkert er at denne thrilleren ikke skal få det samme endeliktet som mine tre krimmanus, til det er det alt for godt, og hvis jeg en eller annen gang skulle få drahjelp fra en mentor bør det bli bra nok til å glede og ryste mange lesere. Tiden vil vise hva som skjer.

del på