Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Hvorfor skriver du?

Drømmer du om å bli utgitt må du ofre av blodet ditt.

Har du en wannabeforfatter som skriker i deg? Som vil ut? Har du tenkt over hvorfor du skriver? I en kronikk i Dagbladet skriver Jørgen Moltubak, gründeren av Eratu, litteraturskolen, hvilken virkelighet som møter særlig debutantene i den litterære verden. Du anbefales sterkt å lese denne. Og så stille deg spørsmålet på nytt: Hvorfor skriver du?

 

Min ærlige og oppriktige mening er at alle wannabeforfattere bør ha ett eneste mål med skrivingen sin: Nemlig å gjøre den så god at forlagene vil ha deg. Dernest bør du bestrebe deg på å produsere litteratur som er mye bedre, og alltid ha det i mente: det kan aldri bli bra nok, og ditt neste arbeide vil alltid overskygge det du har skapt tidligere. Du skriver ganske enkelt fordi du:

a. Liker å skrive.

b. Har en eller flere historier du gjerne vil dele.

 

Hvis motivet ditt er heder, ære, berømmelse og rikdom kan du like gjerne innstille prosjektet med det samme. Les kronikken fra Moltubak. I snitt selges det 521 eksemplarer av ALL utgitt litteratur i Norge hvert år. Debutantene er de som selger aller dårligst, mens de store unntakene, som Nesbø, står for mesteparten av alt salg.

La oss da si at du er en av de ytterst få debutanter som lykkes med å bli utgitt. Hvis du selger snittet, altså 521 bøker og mottar en royalty på ca. 50 kroner per bok, har du altså tjent 26 050 kroner. Før skatt. Med en skatteprosent på 34 % blir det en netto på: 17 913 kr.

La oss så si at du har jobbet rundt ett år med førsteutkastet. Og deretter minst ett og et halvt år med å endre og skrive om. Og så et halvt års tid på lag med en redaktør, språkvaskere og korrekturlesere. Legg sammen alle disse timene og se på sluttsummen. Hvor mange øre tror du du har tjent for hver arbeidstime? Ett normalt arbeidsår har 1670 timer. Ingen forfattere har normal arbeidstid. Men sett at de da kun hadde brukt ett år på å skrive en bok. Timelønnen ville da bli: 10,72 kr. Ikke fett.

Vi som liker å skrive og som drømmer om å få glede andre med åndsverkene våre er med andre ord enten direkte uøkonomiske, ravende gale, sadomachosister, eller rett og slett ærlige; våre motiver er rett og slett at vi liker det vi holder på med og at vi svært gjerne vil dele det med andre.

Og de som tror at det å bli utgitt er den letteste sak i verden: Prøv. Det er ikke mer å si om det. De store forlagene har en bitteliten håndfull debutanter hvert år, disse er de aller beste av rundt 1000 innkomne manuskripter. Per store forlag. Per år.

Veien fram til Nirvana, som er å bli antatt og få en egen redaktør, er brolagt med slit, svette, blod og død. Før du eventuelt kommer dit skal du ha grått dine modige tårer, i ensomheten, du skal ha hatt mareritt om hver eneste setning, i ensomheten, og du skal aldri ha hatt den minste anelse om i det hele tatt noe av det du har skrevet noensinne har hatt noen virkelig verdi. Så skal du ha gått på dine nederlag, du skal ha overlevd å bli refusert.

Sjelen din skal ha vært like knuget og desperat som i Hamsuns «Sult«. Håpet ditt skal ha vært like ødelagt som i Kafkas «Prosessen«. Hvis du har klart å gå spissrotgang og tålt dolkestikkene fra alle universene som bare venter på å rive deg i filler – da er det håp, for da har du viljen. Den grunnleggende viljen du må ha i dette gamet: Du skriver fordi du liker det. Du skriver fordi du vil glede andre. Og for det gir du ditt blod.

del på
  • Pingback: Virkelig sinne | Skrivehula()

  • Pingback: Fet krimkonkurranse! | Skrivehula()

  • Godt perspektiv på det å skrive … og ikke bli utgitt. Jeg skriver selv profesjonelt i reklamebransjen og har fått tilsvarende refusjoner som deg. Ettertidas blikk viser at jeg har skrevet mye dritt, så helt på jordet er jo ikke disse noenogtredve år gamle dameredaktørene fra Møre og Oslo Vest, i alle fall ikke bestandig. Heldigvis har de fleste forlagene slutta med å sende papirmanus i retur. Går det an å tenke seg noe kjipere enn å få ett kilo refusjon i posten? Jo, at noen andre har henta inn pakka og spør hva det er for noe spennnede fra Gyldendal!

    Mvh Thomas

  • Pingback: Advarsel: livsfare! | Skrivehula()