De aller fleste har vel gjort seg opp en mening om hva som kjennetegner en thriller. Ett (eller flere) menneske(r) lever tilsynelatende normale liv før noe underlig/dramatisk inntreffer. Protagonisten tar utfordringen, som regel har han ikke noe valg, og fortellingen skyter fart når skremmende og tilsynelatende uløselige konflikter rammer vedkommede. For, i motsetning til krim, har thrilleren et mye sterkere innslag av og en mye større fokus på selve uhyggen. Trusselen skal gjerne være uidentifisert og gjerne ubegripelig, og dilemmaene protagonisten møter kan gjerne virke som umulige. En thriller vil alltid være skikkelig spennende. Derfor kan man kanskje også si at en thriller er en spenningsroman.
Thrilleren har gjerne elementer av eksisterende mystikk i seg. Ta for eksempel Dan Brown: hans bøker må definitivt kunne defineres som thrillere.Her i Norge har vi vår egen Tom Egeland. Begge skriver fryktelig spennende thrillere, og begge besitter åpenbart svært store kunnskaper om hva de skriver om. En annen fellesnevner ved de to: Begge har oppnådd meget stor suksess. Ja, de skriver godt, neppe litterært på verdensnivå, men de har utrolig spennende fortellinger å bidra med. Dessuten vil jeg anta at begge bruker betydelig tid på research og enda mer tid på å bygge avanserte plott med spenningskurver som sinuskurven hos en minerydder.
En thriller blir nemlig enda mer spennende hvis du som leser blir sittende igjen med elektrisk hår og svette håndflater mens du tenker: «Dæven, ja, det kan faktisk være tilfelle, det her.» For er det et skjær av sannhet -eller mulighet- i det du har lest, da fortsetter nemlig fantasien å jobbe med historien etter at punktum er satt. Og da har du lest en virkelig god thriller!
En thriller skal få deg til å gyse av spenning!
Bidleinfo: Wikimedia commons.
Thrilleren tilhører en genre (eller sjanger, om du så absolutt vil) som også består av undergenre, som for eksempel psykologisk thriller. I sistnevnte genre er en større del av fortellingen konsentrert om protagonistens psyke. Vi har en god del norske kvinnelige krimforfattere som gjerne lar morderens tanker løpe parallelt med utviklingen i selve historien, i så måte kan man si at de bruker elementer fra den psykologiske thrilleren. Og det kan være vellykket, for det mest interessante i absolutt alle henseende er jo nettopphva som skjer oppe i kålen til enhver av oss. Det er der den fromme altruisten bor. Men det er også der de mørkeste tankene bor…for ikke å snakke om det som faktisk iverksetter det utenkelige. Selv jobber jeg fortsatt med et manus som passer inn i denne kategorien. Det er krevende, vanskelig og med mange fallgruber, men lykkes jeg vil jeg lykkes godt. Dette manuset har arbeidstittelen «Vannmannen«.
Her forleden fant jeg en tekst hos Aschehoug, skrevet av en av deres redaktører, Øyvind Pharo. Han går dypt inn i selve begrepet thriller og problematiserer og oppklarer på en glimrende måte. Nå er det dessverre slik at enkelte lenker kan forsvinne, men hvis den fremdeles finnes, kan du lese den her. Anbefales sterkt.
lest 20 081 ganger
Og derfor elsker jeg thrillere 🙂 Linken fungerer, interessant lesing! Jeg sitter og venter på at Aslak Nore’s nye thriller «En norsk spion» skal dette ned i postkassa. Den ble sendt igår. Gleder meg!
Lenket eksisterer dessverre ikke lenger.