Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Minner fra den litterære salong

En yndlingsforfatters hatt.

Ein skigard kan ikkje vara evig veit du. Nei, jeg vet det. Buddhas doktriner om altets forgjengelighet er en erkjennelse som forlengst er trygt etablert bak pannebraskens mer eller mindre godt samarbeidende synapser. For å bøte på endeliktet som alltid er en konsekvens av erkjennelsen om forgjengelighet, og dermed minimere den Buddhistiske lidelse, kan man bruke tid og energi på tilbakeblikk, mimring og astrale reiser tilbake til de gode øyeblikk. Så lenge man som menneske har denne evnen intakt er forgjengeligheten til å leve med.

 

Forleden, som for undertegnede vil si i går, hadde jeg den utsøkte ære av å være det første kullet ivrige lesere som fikk gleden av å delta i åpningen av Gert Nygårdshaugs Litterære Salong. Dette er et prosjekt hvor han inviterer lesere til en samling i hans nye, og særdeles utsøkte, bibliotek (les: litterært åndehus) hvor han forteller om og fra forfatterskapet sitt, samt åpner for spørsmål og diskusjoner. På sikt vurderer han også å invitere til tilsvarende eventer og da også med andre forfattere.

 

Hvor mange av norges forfattere har valgt å ha en så åpen og inkluderende holdning til sine trofaste lesere? Når var siste gang du ble invitert hjem til din favorittforfatter?

 

Et lite innblikk i Den Litterære Salong. Må oppleves.

Hovedpersonen selv hadde mang en kløetokt i skjegget da klokken var slagen og lesere fra nær og fjern (en mann, arkeolog (etter å ha lest om Drumm!!!), kom faktisk helt fra Rognan i ens ærend!), strømmet inn i den litterære hulen i Lierskogen. Ville alle påmeldte komme? Han hadde jo også en venteliste …

 

Bekymringen ble raskt lagt på lit de parade. Et fulltallig publikum til åpningen av den første litterære salong kunne i beste Fredrick Drumm-stil nyte av den tilbudte vinen og eksklusiv ost, deriblant Stilton, må vite, og dørene til Lierskogens vakreste blibliotek ble åpnet.

 

Bildet yter ikke biblioteket rettferdighet. Det er bevisst, for dette må oppleves IRL.

 

Gruppen av lesere og fans var holdt nede på et forsvarlig og intimt nivå, mye grunnet at selve biblioteket må kunne huse alle, men forfatteren var også opptatt av at det skulle være intimt og tett. Slik blir det jo fort i en ansamling ukjente mennesker som alle har ett til felles: Vi er samlet hos vår yndlingsforfatter, vi kjenner hans romanfigurer, ja, hele hans litterære produksjon, til punkt og prikke, og vi er alle fascinert av forfatterskapet. Naturligvis vil vi da ha mye å snakke om. Og slik ble det.

 

Research og systematikk. Et lite glimt av deler av Nygårdshaugs sommerfuglsamling.

Foruten den litterære salong ble det muligheter for å vandre i en spektakulær hage, en hage som den observante leser raskt vil gjenkjenne fra den storslagne boka Afrodites Basseng, en av tre bøker som nå omtales som «Mino-trilogien«.

 

Mino, hovedpersonen i boka som ble kåret til tidenes beste norske bok, Mengele Zoo (starten på det som etter hvert skulle bli kjent som ‘Mino-trilogien’), var jo en indianergutt som samlet sommerfugler. Etter at boken kom ut er det i Norge hele seks barn som er blitt døpt Mino … Rengskogens viktige rolle og arme skjebne er dypt etablert i den norske bevisstheten.

 

Sommerfuglen var tenkt som og har blitt et virkelig symbol på kampen for rettferdighet mot verdenskapitalismens ubarmhjertige rasering av regnskogen og massakrering av innfødte. Nygårdshaug er en forfatter som tar stilling til og setter alvorlige tema på dagsorden i sitt forfatterskap. Han er en mann som kan argumentere for sine standpunkter, og han bruker gjerne litteraturen som verktøy for å formidle disse.

 

Mye av Nygårdshaugs forfatterskap har rot i virkeligheten, selv den delen av forfatterskapet som trygt kan plasseres i den fantastiske hylla. I den litterære salong vil man finne mange verker som omhandler mysterier og legender, og de aller fleste av Nygårdshaugs lesere vet at han er en ivrig sommerfuglsamler.

 

Det igjen peker på en forfatter som vektlegger research, systematikk og struktur. Ingen skal beskylde Nygårdshaug for ikke å bedrive særdeles grundig research i forbindelse med hver eneste bok han skriver. I den litterære salong fikk vi mange forlystelige eksempler på dette, men jeg vil ikke røpe noe overfor de som kommer etter.

 

Og så…en virkelig nyhet!

I den litterære salong ble det naturligvis mye snakk om hvilke prosjekter Nygårdshaug har gående for tiden. For ingen tror at han nå sitter tilbakelent i Chesterfieldørelappen og gumler Stilton og heller innpå edle årganger av vin mens Chimera går sin seiersgang. Og selv om forfatteren ikke liker det og heller ikke mente å bringe det til torgs, så ble vi presentert for et kort glimt av hva som nå skjuler seg i arkene i skrivebordsskuffen.

Lojal som jeg er så sier jeg naturligvis ikke et pip om dette. MEN – det jeg kan si er at leserne kommer til å løpe til bokhandleren når dette manuset er ferdig og omgjort til bok, for DETTE er noe ingen kunne ha trodd var mulig!

Gled dere!

Det gjør jeg.

Takk, Gert, for en aldeles enestående aften!

 

lest 2 314 ganger

 

del på
1 Response
  • Skrivehula
    30. september 2012

    Nei, ingen sjanse! Jeg sier ingenting! Uansett!

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *