Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Novas Krig – information overload

Nefilim-1, Novas Krig.

Nefilim-1, Novas Krig.

Ja, jeg elsker gode spenningsbøker, gjerne alle former for science fiction, fantasy eller «nær-fantasy». Blant annet. Og når jeg rusler rundt hos bokhandlere har jeg en radar for interessante bokomslag når jeg er på jakt etter nye stemmer. I så måte gav Novas Krig av Åsa Schwarz maks radarutslag.

Men en boks kvaliteter har ikke noe med omslaget å gjøre. Dessverre. Novas Krig åpner som en spennende krimfortelling i det vi blir introdusert for hovedpersonen, Nova Barakel, en ung miljøkriger som bryter seg inn hos direktøren av Vattenfall for å tagge boligen med organisasjonens syn på Vattenfalls globale miljøengasjement, eller mangel på sådan. Når hun først er innenfor finner hun direktøren død. Seriøst død. Både han, kona og schäferen er maltraktert og arrangert i en morbid seksuell positur.

Naturligvis fører dette til at Nova havner i polities søkelys. Og her blir vi introdusert for den strenge etterforskeren Amanda, en streng dame med sine svakheter, deriblant en mage som alltid gjør opprør – noe vi etterhvert forstår årsaken til, og det viser seg senere å bli svært viktig for handlingen. Fortellingen bygger seg fint opp. Vi lærer å kjenne mer av Nova, vi får vite at moren hennes er død, at huset skal selges, og at det er noen spesielle bilder i dette huset hun ikke kan utstå. Nova blir jaktet på og hun må skygge banen.

Så vi tas med på tur i Stockholm. Oioioi som vi tas med på guidet tur. Ikke en gatestump kan passeres uten at forfatteren legger til encyclopediske beskrivelser av det aktuelle husetes eller kvartalets utvikling gjennom historien. Her burde redaktøren ha hevet øyenbrynene og morskt satt mengder med røde streker i margen. Det ødelegger flyten og blir alt for mye. Transportetapper bør ledes av GPS og ikke ønskekvist. Dessuten har jeg, dessverre, ingen vanskeligheter med å se for meg enda et forsøk på å klone Larssons Lisbeth Salander i Novas skikkelse.

Snart viser det seg at det ikke bare er politiet som jakter på henne, og Nova ser sin avdøde mor … Ja, denne boken har en rekke spektakulære og gode, medrivende partier, men forfatteren har så alt for mye hun skal ha sagt. Det blir rett og slett for mye av alt, og årsaken til det groteske drapet på direktøren med følge får ingen logisk berettigelse. For meg ender det opp som staffasje.

Først et stykke ut i boken skjønner man imidlertid at dette slett ikke er noen ordinær krim/thriller når vi blir introdusert for det første leddet i bokens tittel: Nefilim. (Etterkommerne etter den sanne Guds sønner som hadde omgang med menneskedøtrene, de var kjemper som levde svært lenge under – og etter- Noas tid). Som leser må man derfor akseptere en vesentlig dypere tilleggsdimensjon når man er godt i gang innenfor en bestemt genré. Det er ingen lett omstilling.

Det er vanskelig å si så mye mer om fortellingen uten å ødelegge den for de som selv vil lese. Derfor gjør jeg ikke det. Men, og det vil jeg si til redaktørene: Hvorfor har dere ikke luket bort all encyclopedisk oppramsing? Hvorfor har dere ikke introdusert det bærende elementet i selve fortellingen litt før – og da kun i form av hint eller drypp? Jeg kan se for meg at det første manuset var minst dobbelt så stort, så har redaktørene kuttet med ljå i stedet for skalpell. Synd, for denne fortellingen kunne hatt et vesentlig bedre potensial.

Dette er altså den første boken i Schwarz Nefilim-serie. Annen bok heter En død engel. Jeg håper redaktørene har gjort seg større flid med denne, for Schwarz har svært mange finurlige kort på hånden. Jeg vil anta at et ungdommelig publikum overhodet ikke vil kjenne igjen noen av mine merknader til denne boken, og det er vel hovedsakelig ungdom den er myntet på.

 

Kalde fakta:

lest 2 236 ganger

del på
8 Responses
  • Roar Sørensen
    8. mai 2014

    nitidige etterforskeren

    «Nitidig» er ikke et ord som eksisterer. Det er ikke engang mulig å være en «nitid» etterforsker. Men grundig, det kan man være.

    Ellers er du god på sånne anmeldelser. Tror jeg.

    Men verden venter fremdeles på bøker fra alle dere bokbloggere – jeg mener, dere som vet alt og kan alt, dere som dømmer og fordømmer, kritiserer og roser, deler ut terningkast og priser.

    Som guder. Som likevel ikke vil ha noe ansvar. Og som skal ha dere frabedt all kritikk.

    Akkurat som visse forfattere, som får alt og tar alt, mens kolleger, som skriver bedre bøker, går til grunne.

    • Skrivehula
      8. mai 2014

      Skrekklig feil, takk, den er rettet og forhåpentligvis borte for fremtiden. Forøvrig: http://www.skrivehula.no/bokanmeldelser-og-integritet/
      Dessuten: jeg har aldri delt ut noen pris og er heller ikke i flertall.

      • Roar Sørensen
        8. mai 2014

        Bokbloggerne deler ut priser. Dermed gjør du det også.

        Ser du ikke det prinsipielt betenkelige at en haug med bokbloggere som ikke har det aller minste peiling på litteratur og som aldri har utgitt en bok selv (for det er det du skriver i bloggen din: «Mine anmeldelser er et produkt av mine subjektive meninger om en bok. Jeg har ikke litteraturvitenskapelig bakgrunn. Min faglige bakgrunn er innen sosialantropologi.») driver og stiller dere til doms over andre menneskers livsverk/åndsverk?

        Her kan jeg altså bruke sju år på å skrive en roman, som du og andre bokbloggere ratt og with impunity kan rasere og knuse i løpet av fem minutter på en blogg…

        «Nei, jeg er ikke arkitekt, rørlegger, mekaniker, osv., men nå skal jeg skrive offentlig hva jeg mener om denne mannens arbeid… og så skal denne anmeldelsen av arbeidet hans bli stående der til evig tid, så alle framtidige arbeidsgivere kan google og sjekke og lese den.»

        Det er dette mange av dere driver med. Jeg synes det er betenkelig. Hvem tror dere at dere er?

        Når listen over «disclaimers» og ansvarsfraskrivelse blir omtrent like lang som en anmeldelse, kan man begynne å lure.

        «Jeg er ikke gartner og liker bare duften av blomster, men nå skal jeg skrive en lang anmeldelse av det jeg mener om dette hagesenterets gjøren og laden…»

        Ser du ingen problemer ved dette? Jeg bare spør.

        • Skrivehula
          8. mai 2014

          Jeg gjentar: jeg er ikke i flertall. Om du er uenig i mine preferanser så er det fritt frem. Forøvrig setter jeg pris på at du tar deg tid til å lese mine tanker og mine delte, private erfaringer. Dernest vil jeg anbefale et oppslag i ordboken under «ydmykhet». Du sier jo i klartekst at vi som leser bøker, og i tillegg våger å mene noe om bøkene vi har lest, er infantile og uten enhver form for meningsberettigelse. Det vil jeg kalle en uklok måte å møte lesere på. Jeg blogger ærlig, og såvidt jeg kan se har ikke jeg «ratt og med impunity rasert eller knust» ditt romanprosjekt. Snarere tvert om. Og det burde du vite godt …

          • Roar Sørensen
            9. mai 2014

            Nå synes jeg du fabler litt igjen, slik du iblant gjør når du er ført ut på glattisen.

            Her legger du ord i munnen på meg og skriver ting som ikke er sant. I tillegg krever du dårlige egenskaper av meg.

            Ingen har sagt at du er i flertall; dette er bare noe du dikter opp som et slags forsvar for at en haug med leseglade folk har oppkastet seg til dommere og bødler over andre menneskers åndsverk/livsverk.

            Jeg har heller ikke kalt noen «infantil»; igjen et ord du legger i munnen min. Ikke har jeg ment noe slikt heller. Jeg har kun spurt om du ikke ser det prinsipielt betenkelige i at folk som bare liker å lese, men ikke har noen faglig bakgrunn, driver og dømmer og fordømmer andres åndsprodukter, med «anmeldelser» som blir stående på nettet til evig tid. Jeg er helt åpen for svar, skikkelige svar.

            Her reagerer du bare defensivt. Du inntar en såret forsvarsposisjon i stedet for å gå litt i deg selv. Du angriper spørsmålsstilleren angstbitersk i stedet for å innse at spørsmålet er ærlig ment, og at det kanskje har noe for seg.

            Grunnen til spørsmålet mitt er: I begynnelsen var jeg ytterst skeptisk til dette bokbloggeriet, spesielt fordi jeg så hva denne Vidar Kristiansen drev med. Så ble jeg mer åpen for at dette likevel kunne være en bra ting. Men i det siste har jeg lest 60-70 «anmeldelser» fra bokbloggere, og det samme slår meg nesten hver gang: Dette er jo bare synsing og mening i hytt og pine. Det er ytterst sjelden jeg ser noen faglige begrunnelser for noe som helst. Bare «kjempefin», «stor bok», «spennende», «denne likte jeg godt» og generelt enten en slags belieberaktig eller en liksomstreng tone som har lite eller ingenting med litterære kriterier å gjøre.

            Og kritiserer man denne virksomheten, får man selvsagt med en gang høre at man bør ha respekt for leserne, ikke tro man er noe, være åpen for hva «vanlige lesere» mener, alle har rett til å skrive hva de mener, vi skriver bare helt ærlig hva vi synes om bøker, osv., osv.

            Aldri ett selvkritisk ord, som at dere kanskje undergraver den profesjonelle kritikerens rolle, og dermed også hele litteraturen, gjennom å redusere litteraturkritikk til kun synsing og mening. Alltid er det forfatteren det er noe galt med hvis han «klager» eller «nekter» dere å skrive hva dere vil.

            Til slutt vil jeg si litt om ydmykhet: Det er kanskje et av menneskets dårligste egenskaper. Det betyr nesten alltid falskhet, uærlighet og servilitet. Ydmykhet er noe kinesiske rikfolk har påtvunget sine konkubiner, religiøse ledere har påtvunget sine følgere, keisere har påtvunget sine fattige undersåtter og bøller har påtvunget sine forslåtte koner.

            Man skal være et usedvanlig dårlig menneske for å kreve ydmykhet av andre. Det er et tegn på dyp usikkerhet og en instinktiv herskertrang. I dette landet finnes det millioner av ydmyke katolikker, og det de har til felles, er at denne ydmykheten, selvsagt oppmuntret til av kirka, har ført til at de lever i ytterste fattigdom, uten mulighet til å forbedre situasjonen sin, nettopp fordi de jo skal være ydmyke og ikke kreve noe eller kritisere noe eller noen.

            Samme har du i India. Samme hadde du blant kvinner, slaver og underbetalte arbeidere i hundrevis av år før de våget å kaste av seg ydmykhetens lenker.

            Jeg foretrekker ærlighet, mot og sannhet, selv om jeg vet at det ikke vil føre meg like langt som falskhet, ydmykhet, underdanighet og en rad andre dårlige egenskaper som kreves for at man skal «lykkes» i dagens Norge.

          • Skrivehula
            9. mai 2014

            Og du fortsetter som før med din intifada mot bokbransjen og tillegger en privatperson den magiske egenskap av å være i flertall og dermed tilhøre Det Grusomme Laug som har til hensikt å dukke Den Eneste Sanne og Redelige Forfatter, altså deg. Ganske enkelt fordi du mener at du her har funnet et talerør for din markedsføring av dine bøker og nok en utskytingsrampe for dine angrep mot ordinære boklesere og andre forfattere.

            Roar Sørensen, jeg har ikke til hensikt å fortsette en meningsløs polemikk med deg. Din agenda er soleklar for de fleste: du er opptatt av å markedsføre dine egne bøker, og i den kampen skyr du ingen midler. Med din buse atferd (du sier selv at en forfatter ikke bør ha noen venner, og i alle tilfeller aldri finne på å omgås andre forfattere) støter du potensielle lesere fra deg, noe som naturligvis er ditt valg, men da får du du finne deg andre kanaler for din berserkergang. I denne tråden diskuteres Novas Krig. Hvis du har lest boken (noe du garantert ikke har og aldri kommer til å gjøre) er du hjertelig velkommen til å komme med alternative vurderinger av den. Alt annet er absolutt irrelevant og uinteressant og vil følgelig bli slettet.

          • Roar Sørensen
            9. mai 2014

            Kommentarene mine er intelligente og gjennomtenkte, i motsetning til dine.

            Det styggeste jeg leser, er at min kritikk av forholdene i bransjen av noen liksom forsøkes oppfattes som et forsøk på å «markedsføre» min egen bok. Ingenting er tydeligvis for usselt å skrive for noen.

            Omtrent som da Martin Luther King av de hvite i USA ble beskyldt for å mele sine egen kake gjennom å kjempe for de svartes rettigheter.

            Så jævlig kan folk i maktposisjoner være, og du, og visse andre, gjør nøyaktig det samme.

            En grusom, men effektiv måte å få en enhver kritiker til å tie på!

            Dette «markedsføringstoget» gikk allerede for 12 måneder siden. Samme hva jeg skriver og gjør, så vil det ikke få noen innvirkning på salget av boka mi. Den vil ikke og kan ikke selge likevel. Fordi den ble ignorert av media og kjeder fra første stund.

            Vil du ikke ha kommentarer, så steng for kommentarer, da! Hold deg til sak og la være å sutre og lyve når kommentarer kommer!

          • Roar Sørensen
            9. mai 2014

            Kommentarene mine er intelligente og gjennomtenkte, i motsetning til dine.

            Det styggeste jeg leser, er at min kritikk av forholdene i bransjen av noen liksom forsøkes oppfattes som et forsøk på å «markedsføre» min egen bok. Ingenting er tydeligvis for usselt å skrive for noen.

            Omtrent som da Martin Luther King av de hvite i USA ble beskyldt for å mele sin egen kake eller «posisjonere seg» gjennom å kjempe for de svartes rettigheter.

            Mendela fikk selvsagt høre det samme.

            Så råtne kan folk i maktposisjoner være, og du, og visse andre, gjør nøyaktig det samme.

            En simpel, men effektiv måte å få en enhver kritiker til å tie på. Hensikten er selvsagt å skitne til kampen for rettferdigheten OG den/de som fører den. Tillegge dem egoistiske motiver. «Du sier du kjemper for kvinners stemmerett, men du vil sikkert bare bli statsminister!»

            Ikke rart de fleste forfattere ikke våger å si fra om urettferdige forhold. De vil selvsagt med en gang bli beskyldt for å «promotere sine egne bøker». Få orker slik kritikk.

            For mitt vedkommende gikk dette «markedsføringstoget» allerede for 12 måneder siden. Samme hva jeg skriver og gjør, så vil det ikke få noen innvirkning på salget av boka mi. Den vil ikke og kan ikke selge likevel. Fordi den ble ignorert av media og kjeder fra første stund.

            Vil du ikke ha kommentarer, så steng for kommentarer, da. Hold deg til sak og la være å sutre når kommentarer kommer.

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *