Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Herlig lasaruseffekt

I Tom Egelands «Lasaruseffekten» kastes vi ut i et at tilværelsens største mysterier: Hva skjer egentlig når vi dør? En mastodont av en bok, og i sannhet en herlig leseopplevelse.

 

Øyeeplene dirret av lesebegjær da jeg gjøv løs på den siste fortellingen om Bjørn Beltøs mildt sagt paradigmatiske arkeologiske oppdagelser.

 

I den syvende boken, Lasaruseffekten, vikles den eiegode professoren i arkeologi, Bjørn Beltø, inn i jakten på en eldgammel tekst: «De dødes bok». Dette dreier seg altså ikke om den egyptiske «dødeboken», men derimot et flere tusenårig babylonsk-egyptisk tekststykke hvor det gis uttrykk for at sjeler i seg selv er udødelige og vandrer fra person til person – og ikke til henholdsvis en himmel eller et helvete.

Reinkarnasjon er en selvfølge for hinduer og buddhister, men fundamentalt i strid med samtlige abrahamittiske religioner. Derfor fører denne jakten (naturligvis) til at Beltø blir forfulgt av en skummel munkeorden som har til hensikt å stoppe ham i jakten på tekstklenodiet.

Men, det stopper ikke der. Naturligvis ikke. Forskningsstiftelsen som finansierer Beltøs jakt er opptatt av langt mer enn å finne et tapt historisk dokument. Og ikke bare de, her er det meget store og mektige krefter i sving med dobbeltspill, konspirasjoner, gåter og mysterier.

Det viser seg at en mektig organisasjon forsker på og er nær ved å bevise vitenskapelig at mennesket faktisk har en sjel, og at denne straks vil lete etter et nyfødt menneske å innta etter at det forrige mennesket døde. Den sindige Beltø vikles så dypere og dypere inn i et mysterium hvor han og flere jages, mens han personlig bevitner umulige hendelser, før han til slutt faktisk lykkes med å få tak i (kodenøkkelen) som gjør det mulig å lese innholdet i De dødes bok. Jeg sier ikke hvor denne boken er, eller HVA den er. Du får vite det når det lakker mot slutten, og når du har kommet deg gjennom de nesten 550 sidene, da … Altså, du VIL vite hva som står i De dødes bok.

Forfatteren mestrer å balansere det tilsynelatende logiske mot det uforståelige paranormale til en slik grad at du som leser til stadighet veksler mellom å nikke anerkjennende til å grøsse fornøyelig. Lesere som ikke aksepterer genrelitteraturens premisser vil sikkert hevde at «dette er det kvernet nok på, hva er det for noe nytt som bringes til torgs her?» Tja, i alle fall nok til at leseren til slutt likevel vil stille seg det grunnleggende litterære spørsmålet: Hva om …

Tom Egeland er en mester i å komponere spennende og intelligente thrillere. Som resten av bøkene om Beltø er dette en underholdningsroman av absolutt toppklasse. For meg overgår han Dan Brown så til de grader. Denne romanen bugner i tillegg av kunnskap, og gir grobunn for både læring og refleksjon. Bakerst i boken oppgis en betydelig kildereferanse.

Til tross for sine 550 sider er boken lettlest og drivende spennende. Kapitlene er korte, cliffhangerne drar deg videre, og de typografiske virkemidlene er som formstøpt for historien. Dette er genrelitteratur på sitt aller beste. Jeg venter spent på Beltøs neste mysteriedykk!

 

Min mening
100% %

Kalde fakta:

NB: Siden jeg selv har blitt forfatter kan jeg i integritetens navn ikke lenger gi noen totalvurdering av andres bøker basert på tall eller karakterer. I stedet oppsummerer jeg totalvurderingen i form av ord.

lest 1 749 ganger

del på

Ingen kommentarer ennå.

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *