Vakre skapninger

Et helt nytt og friskt univers – tidløse og klassiske konflikter pakket inn i moderne drakt, med låneelementer fra fantasy, grøssere og den klassiske kjærlighetsfortellingen.  Joda, Vakre Skapninger har mange fasetter.  

Jeg har kost meg og lest ferdig den første boken i serien Beautiful Creatures  –  Vakre skapninger, som bærer samme tittel som serien. Vakre Skapninger hadde for øvrig kinopremiere i februar. Jeg har ikke sett filmen, det er også tvilsomt om jeg vil gjøre det, for bildene jeg har laget vil jeg ta vare på en stund.

Vakre Skapninger er debutboken til forfatterduoen Kami Garcia og Margaret Stohl. Ifølge etterordet brukte de bare skammelige tre måneder på å skrive førsteutkastet til boken. Slett ikke verst, det, når de hittil har solgt bøkene til over 30 land og levert over en halv million eksemplarer.

Bokserien har ungdom som målgruppe, men, som så mange bøker er dette litteratur som helt sikkert også kan passe til nyordet Crossover; det finnes nemlig ingen gode argumenter for ikke å lese serien om man er vel så voksen. For temaene og konfliktene her er arketypiske for ethvert alderssegment, de er bare pakket inn i en ungdommelig drakt.

I Vakre Skapninger møter vi den 16-årige gutten Ethan som lever i sin egen boble i en søvnig sørstatsby, Gatlin, i South Carolina, hvor påtatt moral og en nærmest hysterisk hang til å dyrke og omskape resultatet av borgerkrigen er det eneste og sterkeste identitetsskapende for befolkningen.

Ethans mor er død, faren har lukket seg inne i sin egen verden, men hushjelpen Amma fungerer som en slags erstatningsmor. Livet går sin trauste gang, selv om Ethan til stadighet hjemsøkes av drømmer om ei vakker jente som faller, samt en sang som går ham på nervene. Naturligvis er Ethan i opprør mot det kvelende småsamfunnet.

Så dukker Hun med stor H dukker: Lena, jenta fra drømmene, niesen til en mystisk mann som tilsynelatende i årevis har holdt seg skjult bak fire vegger i byens mest beryktede og fryktede hus, for øvrig et hus som til stadighet forvandler seg og som har en del komiske paralleller til Addams Family.

Det viser seg at Gatlin har svært mange hemmelighter, og Lena er ikke som alle andre: hun er en maner. Og ikke bare det, hun fyller snart 16 år, og ved midnatt den dagen vil noe dramatisk skje med henne. Hun vil bli krevd, og hun frykter at hun da vil bli mørk og ikke lys. Skjebnen hennes synes forseglet, hun teller ned, og det varme kjærlighetsforholdet som utvikles mellom de to synes fullstendig håpløst siden Lena er underlagt en historisk tuftet forbannelse som gjør at de to likevel ikke kan ha noen fremtid sammen.

Eller … kan det endres? Og hvilke forferdelige konsekvenser vil i så fall det få?

Gjennom mesteparten av boken følger vi handlingen gjennom Ethans øyne. Det er tøft av disse damene å se verden gjennom øynene til en 16 år gammel gutt, og det er blant annet her de faller litt gjennom, synes jeg.

For, det er nemlig ikke måte på hvor mye de to elsker hverandre, men det er som om den samme bibelbeltekyskheten som preger byen handlingen foregår i, og som begge disse protagonistene virkelig gjør hva de kan for å motarbeide, likevel ligger som et tungt slør mellom dem. Møtene mellom de to blir så tafatte. Hvis to unge mennesker virkelig ville ha hverandre, og hvis de visste at tiden var så ekstremt knapp, hva ville de da gjøre når de var sammen? Surret rundt grøten som to andre fluer? Nei, jeg tror ikke det.

Og, takk, vi har fått det grundig understreket at også ungdommene i Gatlin bruker Converse-sko. Jeg har ikke telt hvor mange forekomster det er av denne observasjonen, men det er ikke få. Budskapet er oppfattet. De er 15 og 16 år, takk.

Tiden frem mot Lenas 16-årsdag avdekker lag på lag av mystikk, sammensvergelser og dramatiske høydepunkter. Det fungerer fint, men det er en svakhet og en logisk brist i fortellingen når denne jenta blir trakassert allerede fra første dagen hun viser seg i byen.  ”Forklaringen” på dette kommer temmelig nært slutten av boken, og for meg virker det som om dette rett og slett er en nødløsning, når det dukket opp et hull i plottet til en ellers arketypisk klassisk dramaturgisk kurve. Forfatterne har nok lest sin Aristoteles.

Fantasyaspektene i denne fortellingen står imidlertid til en relativt grei karakter. Jeg kunne gjerne sett for meg et adskillig mer moderat klimaks, her blir det litt for mye av det meste. Hvis forfatterne kunne tatt ut førti prosent av all dynamikken i dette og lagt det inn i møtene mellom Lena og Ethan ville fortellingen stått vesentlig sterkere.

Kanskje det skjer i de følgende bøkene? Jeg vet ikke, men jeg skal snart begynne på bok nummer to, ”Vakkert Mørke”. Universet fortjener å bli bedømt etter mer enn bare en bok.

Kalde fakta:

[bullet_list icon=»star» indent=»10px» style=»light»]

• Tittel: Vakre Skapninger (Beautiful Creatures)
• Forfatter: Kami Garcia og Margaret Stohl
• Genre: (Urban) Fantasy
• Forlag: Cappelen Damm
• Sidetall: 514
• Utgitt: 2012
• Kilde: Anmeldereksemplar
• Mitt terningkast: 4
• Integritetserklæring

[/bullet_list]