Hva rører seg i Skrivehula for tiden? Har de første tegnene til sommerdvale slått inn?
Kjære lesere! Siden det er såpass lenge siden jeg har gitt livstegn fra meg, så går jeg rundt med den innbilske villfarelsen av å tro at det kanskje kan bekymre noen. Er jeg riktig heldig er du en av de bekymrede som akkurat nå frykter at du leser en tekst fra det hinsidige.
Jeg kan berolige med at jeg i høyeste grad fortsatt er til stede. For tiden holder jeg på å lese «Lavendelhagen» av Lucinda Riley. Noe de fleste vil kalle en typisk damebok. Tja, kanskje det. Det er litt uvant å følge en kvinne som protagonist i den settingen historien er skrevet i, men det gjør den ikke noe mindre leseverdige for menn av den grunn. Kanskje tvert om. For mitt eget vedkommende vil jeg si at lesingen av denne romanen er en slags ego dannelsesreise. Jeg må lære meg mer om hvordan man ikler karakterer følelser. Nok om det. Anmeldelse kommer snart.
Forøvrig er hovedårsaken til min påfallende taushet at jeg … yes, du gjettet riktig! Jeg skriver. Eller, jeg har skrevet. Jeg er nå inne i en lang og omfattende redigeringsprosess. Dette manuset skal angripes med en helt annen fremgangsmåte enn hva jeg har gjort tidligere, etter meget kyndig veiledning fra en profesjonell. Jeg sier ikke mer om det nå. Annet enn at jeg gjerne kan gjenta det jeg tidligere har sagt: Jobben er ikke å skrive et førsteutkast til en roman. Det er først da jobben starter. Og det er først nå jeg begynner å ane konturen av nøyaktig hva som ligger i dette, og denne gangen, på en helt annen måte. Kanskje jeg kommer til å skrive mer om dette i seksjonen for skrivetips.
Derfor er også denne artikkelen illustrert som den er. En munk i et scriptorium. Nå skal min uslepne og ennå uklare rådiamant forvandles til en edelsten av River kvalitet med feilfrie fasetter og en glans som på sikt kanskje skal gi et helt nytt lys inn i mitt scriptorium. Dette lyset vil jeg da samle på en flaske og sette på hyllen foran pulten min, slik at det kan skinne over meg når nye redigeringsarbeider tar til.
Manuset? Det er en ungdomsroman. Sier ikke mer enn det.
Er det avsluttende? Det forteller jeg heller ikke mer om nå. Ordtaket om ikke å selge skinnet før bjørnen er skutt gjelder i aller høyeste grad. Mine litterære føtter står trygt plassert på solid gneis.
Stå på!