Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Infernalsk spennende

Dan Brown - Inferno

Dan Brown – Inferno

Ekstremt spennende, mystikk og historiske koder, samt en brutal løsning på et reelt problem. Det er Inferno.

Dan Browns Inferno var omhyllet av en sky av mystikk. Ikke et punktum slapp ut fra manus før boken lå i butikkene, ettersom oversetterne var innelåst og strengt bevoktet under arbeidet. Slik ble spenningen hauset opp før utgivelsen av den siste boken fra Dan Brown, en av verdens mest populære spenningsforfattere.

For alle oss som elsker spenning, mystikk, gåter og underfundige koder var selve ventetiden før Inferno ble sluppet omtrent som en rask guidet tur av Dante gjennom det nevnte helvetes inferno. Eller en kjapp spissrotgang gjennom skjærsilden, siden vi først er inne på temaet.

Dan Brown har født Robert Langdon, professor i symbologi. Han er i samme spenningssfære som våre egne (professor i arkeologi) Jon Beltø (Tom Egeland) og (kokk og nysgjerrigper) Fredric Drumm (Gert Nygårdshaug). Jeg tør våge påstanden at alle disse tre kan stille som jevnbyrdige duellanter på en hvilken som helst eng.

Vel, så var det Inferno, da. I starten av denne boken ble jeg fryktelig irritert, ja, faktisk var det slik at jeg måtte bla meg tilbake for å se om jeg virkelig hadde lest riktig. Dan Brown tar noen svært åpenbare og alt for gjennomsiktige snarveier i starten. Jeg kan ikke skrive om disse siden jeg absolutt ikke vil spoile boken, det er den nemlig alt for god for. Andre irritasjonsmomenter var forsøkene på liksomhumor og de ekstremt adjektivifiserte beskrivelsene av groteske motiver. Likevel forsvinner dette fort, det, samt enkelte feil som har passert gjennom korrekturen (noe som ikke er rart med tanke på det ekstreme presset som lå på oversetteren). For resten av boken er så til de grader spennende, intrikat og urovekkende at du ikke klarer å legge den fra deg.

I Inferno våkner Langdon plutselig i Firenze, angivelig skutt i hodet og med amnesi. Noen jakter ham, og han finner et merkelig objekt sydd inn i jakken sin. Og dermed er bokstavelig talt helvete løs. Denne gangen må Langdon knekke intrikate historiske koder for å stoppe et livsfarlig biologisk angrep som kan ramme hele menneskeheten. En forskrudd mann har nemlig stukket unna en slik biologisk substans, og den forvitrer innen en gitt tid er omme. Den forskrudde har lest sin Malthus og forstått at menneskehetens eksponentielle vekst vil føre til vår undergang. Derfor må noe dramatisk gjøres.

Og dermed må jeg raskt hive ut et anker: Vent litt… Dette skrev faktisk Gert Nygårdshaug om i Chimera! Og Egelands ”Sirkelens Ende” kom ut to år før ”Da Vinci koden” – to bøker med svært mange likhetstrekk. Det er tvilsomt om Brown har lest noen av dem, og jeg antyder ingen ting om plagiati, jeg understreker bare at vi her på berget har minst to forfattere som er like gode som Brown til å konstruere thrillere i denne sjangeren.

Ok, unnskyld, jeg skal holde meg til Inferno. Langdon og hans mystiske følgesvenn blir jaktet på – av flere, deriblant WHO, og reisen går fra Firenze til Venezia og … et annet sted (jeg vil som sagt ikke spoile). Allerede nå har Firenze laget egne ruter for Langdons bevegelser i byen, Brown har sendt og sender titusener av ekstra turister til dem, og enda flere kommer det til å bli etter at Inferno er filmatisert, for det kommer garantert til å skje.

Dan Brown er en intrigenes mester. Han har kokt sammen et helt fantastisk plott, og han rører ved reelle og ikke-diskuterbare problemstillinger. I boken får du en massiv historieleksjon, og du blir naturligvis behørig introdusert for Dantes Guddommelige komedie.

Italias viktige og spennende historie har gitt oss fantastiske bøker fra både Egeland og Brown, og det er neppe siste gang vi hører om Medici-familien og Firenzes fabelaktige estetikk fra disse to.

Hadde det ikke vært for de irritasjonsmomentene jeg har påpekt hadde Browns Inferno fått en høyst fortjent sekser. Dette er adrenalinkokende spenning og mysterier for hvert eneste øre. Løp og kjøp!

Kalde fakta:

 

lest 1 654 ganger

del på
2 Responses
  • lesehestenblogg.wordpress.com
    15. juni 2013

    Jeg syns også Inferno var en meget god bok, den beste til Dan Brown så langt. Problemstillingen er veldig interessant, og som du sier «ikke-diskutabel», så jeg syns faktisk det er bra at noen forfattere tør å basere en bok på dette. Skal jammen meg sjekke ut Egeland og Nygårdshaug, visste ikke at de også har skrevet bøker som er aktuelle innenfor dette. Selv om jeg også syns det er litt skummelt, å lese sånt får en jo til å tenke. Veldig bokomtale forresten 🙂

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *