Nostradamus Testamente

Tom Egeland er en sann mester i å drive research. I det siste eventyret hans, Nostradamus Testamente, viser han igjen hvilke enorme kunnskaper han har tilegnet seg, samt hvilken mester han er i å systematisere informasjonen og skape uhyre intrikate plott gjennom geniale historier.

Nostradamus Testamente er den foreløpig siste thrilleren hvor arkeologen og antihelten Bjørn Beltø figurerer. Igjen dras han inn i et voldsomt dramatisk mysterium med røtter langt tilbake i historien. Antagelig er dette Beltøs foreløpige absolutte faglige klimaks som arkeolog, for her får han faktisk både hilse på paven OG personlig se et av kristendommens største og mest myteomspunnende relikvier … Jeg vil ikke spoile noe fra denne fortellingen, men la meg si det slik: absolutt hele verden ville reist seg i kollektiv jubel og vill eufori hvis denne thrillerens kuliminering hadde vært reell.

…En kan ikke godt nekte paven å gjøre en innsats. Når han først spør, mener jeg. Det skjer ikke så ofte. At paven spør deg om noe….

I Egelands konspiratoriske og mytiske univers flettes sannhet og dikting så intrikat sammen at enhver leser må nikke anerkjennende, klø seg på haken og tenke høyt: ja … slik kan det faktisk være. Hvilken side av kniveggen man ramler ned på avhenger av hvor nøye man vil ettergå kildene. Alternativt: hvor åpen man er.

Som ”vanlig” er det den tidligere mildt sagt ekstremt innflytelsesrike Medici-familien i Italia som innehar viktige roller i Nostradamus Testamente. Hemmelige munkeordener og dechiffering av tilsynelatende umulige kodete tekster fra middelalderen er og blir en av de viktige røde trådene i arme Beltøs dramatiske liv.

Slik som Jo Nesbø har skapt en sympatisk skikkelse i Harry Hole har Tom Egeland skapt en hjertegod, annerledes antihelt i Bjørn Beltø. Man kan ikke unngå å like ham, beundre ham, og anerkjenne intellektet hans. Den arme albino, som til stadighet utsettes for vakre, uoppnåelige kvinner; han må alltid kjempe uselvisk mot sin egen nervøse natur, men foreløpig har han måttet se alle de uoppnåelige skjønnhetene forbli nettopp det. Uoppnåelige. Det er nesten så en unner Beltø en alvorlig omgang i bingen etter hvert. Han har fortjent det.

I tillegg til å være en genial og forrykende thriller kan Nostradamus Testamente også leses som en roman som forklarer religiøse oppfatninger og tro. Jeg vil ikke si mer om det. men når vi først er inne på forklaringer: Egeland klarer på sitt finurlige vis å fortelle og forklare generell faktakunnskap om virkelige historiske hendelser, kryptologi, nevrobiologi (og en rekke andre disipliner) uten at romanen noe sted oppfattes som en lærebok av den grunn. Nøyaktig hvordan han får til dette, skjønner jeg ikke, men det er mesterlig gjort.

…hvis det nå var slik – hvis det bare fantes én Gud – hvorfor skulle han velge seg ut en bitte liten stamme med ørkengjetere som sitt utvalgte folk? Hvorfor?…

Egeland har lest sin bibel med krystallklare briller, og det er fra bøkenes bok han finner inspirasjon til fortellingene om Beltø. Jeg var for en tid tilbake en av gjestene i Gert Nygårdshaugs Litterære Salong hvor Egeland og Nygårdshaug debatterte religion, blant annet, og jeg kommer til å skrive mer om det senere.

Vi er mange som venter spent på hvilke utfordringer og uløste mysterier som venter Bjørn Beltø. Arkeologen i vårt hjerte.

Kalde fakta:

lest 4 184 ganger