Novas Krig – information overload

Nefilim-1, Novas Krig.

Ja, jeg elsker gode spenningsbøker, gjerne alle former for science fiction, fantasy eller «nær-fantasy». Blant annet. Og når jeg rusler rundt hos bokhandlere har jeg en radar for interessante bokomslag når jeg er på jakt etter nye stemmer. I så måte gav Novas Krig av Åsa Schwarz maks radarutslag.

Men en boks kvaliteter har ikke noe med omslaget å gjøre. Dessverre. Novas Krig åpner som en spennende krimfortelling i det vi blir introdusert for hovedpersonen, Nova Barakel, en ung miljøkriger som bryter seg inn hos direktøren av Vattenfall for å tagge boligen med organisasjonens syn på Vattenfalls globale miljøengasjement, eller mangel på sådan. Når hun først er innenfor finner hun direktøren død. Seriøst død. Både han, kona og schäferen er maltraktert og arrangert i en morbid seksuell positur.

Naturligvis fører dette til at Nova havner i polities søkelys. Og her blir vi introdusert for den strenge etterforskeren Amanda, en streng dame med sine svakheter, deriblant en mage som alltid gjør opprør – noe vi etterhvert forstår årsaken til, og det viser seg senere å bli svært viktig for handlingen. Fortellingen bygger seg fint opp. Vi lærer å kjenne mer av Nova, vi får vite at moren hennes er død, at huset skal selges, og at det er noen spesielle bilder i dette huset hun ikke kan utstå. Nova blir jaktet på og hun må skygge banen.

Så vi tas med på tur i Stockholm. Oioioi som vi tas med på guidet tur. Ikke en gatestump kan passeres uten at forfatteren legger til encyclopediske beskrivelser av det aktuelle husetes eller kvartalets utvikling gjennom historien. Her burde redaktøren ha hevet øyenbrynene og morskt satt mengder med røde streker i margen. Det ødelegger flyten og blir alt for mye. Transportetapper bør ledes av GPS og ikke ønskekvist. Dessuten har jeg, dessverre, ingen vanskeligheter med å se for meg enda et forsøk på å klone Larssons Lisbeth Salander i Novas skikkelse.

Snart viser det seg at det ikke bare er politiet som jakter på henne, og Nova ser sin avdøde mor … Ja, denne boken har en rekke spektakulære og gode, medrivende partier, men forfatteren har så alt for mye hun skal ha sagt. Det blir rett og slett for mye av alt, og årsaken til det groteske drapet på direktøren med følge får ingen logisk berettigelse. For meg ender det opp som staffasje.

Først et stykke ut i boken skjønner man imidlertid at dette slett ikke er noen ordinær krim/thriller når vi blir introdusert for det første leddet i bokens tittel: Nefilim. (Etterkommerne etter den sanne Guds sønner som hadde omgang med menneskedøtrene, de var kjemper som levde svært lenge under – og etter- Noas tid). Som leser må man derfor akseptere en vesentlig dypere tilleggsdimensjon når man er godt i gang innenfor en bestemt genré. Det er ingen lett omstilling.

Det er vanskelig å si så mye mer om fortellingen uten å ødelegge den for de som selv vil lese. Derfor gjør jeg ikke det. Men, og det vil jeg si til redaktørene: Hvorfor har dere ikke luket bort all encyclopedisk oppramsing? Hvorfor har dere ikke introdusert det bærende elementet i selve fortellingen litt før – og da kun i form av hint eller drypp? Jeg kan se for meg at det første manuset var minst dobbelt så stort, så har redaktørene kuttet med ljå i stedet for skalpell. Synd, for denne fortellingen kunne hatt et vesentlig bedre potensial.

Dette er altså den første boken i Schwarz Nefilim-serie. Annen bok heter En død engel. Jeg håper redaktørene har gjort seg større flid med denne, for Schwarz har svært mange finurlige kort på hånden. Jeg vil anta at et ungdommelig publikum overhodet ikke vil kjenne igjen noen av mine merknader til denne boken, og det er vel hovedsakelig ungdom den er myntet på.

Kalde fakta:

lest 4 117 ganger