Sjelenes bok

Herlig miks av krim, thriller, spenning og fantasy!

Oppsummert:  Intenst spennende om predestinasjon, komplotter og – dommedag!

Sjelenes bok er oppfølgeren til De dødes bibliotek. Begge er internasjonale bestselgere og begge bøker kan leses uavhengig av hverandre, selv om Sjelenes Bok tar opp tråden etter «De dødes bibliotek». Jeg hadde fått nyss om disse bøkene, men bokjakten hos min lokale bokhandler endte mistrøstig med kun den siste av disse to, nemlig Sjelenes bok.

Det var med blandede følelser jeg begynte på denne ettersom det sjelden er lurt å ikke ha med seg bakteppet. Men smussomslaget gav en kjapp og velskrevet orientering om hva som hadde skjedd i De dødes bibliotek, og Glenn Coopers stødige hånd gjorde heldigvis forståelsen av hva som hadde ledet hovedpersonen, den tidligere FBI-agenten Will Piper dit han nå var, meget lettfattlig.

«De dødes bibliotek» er altså en omfattende samling bøker hvor samtlige menneskers fødsels- og dødsdato står nedtegnet. Fra de tidligste dager og frem til niende februar 2027. Der stopper opptegnelsene. Alt som henspeiler på hva som skjer etter denne datoen omtales som ”Bortenfor horisonten”.

Man skal ikke ha mye fantasi for å tenke seg at en slik encyklopedi vil gi innehaveren en absolutt makt, da man vil være i stand til å forutsi alle dødsfall, og ikke minst: alle kommende store katastrofer. Jeg har ikke tenkt å skrive mer om akkurat det, for her ligger naturligvis noe av det viktigste i selve fortellingen.

Bøkene som utgjør de dødes bibliotek befinner seg i et hemmelig arkiv i Area 51 – i Nevadaørkenen i USA. Samtlige bøker i det meget omfattende biblioteket ble skrevet fra 700-tallet og ble funnet under et nedlagt kloster på Isle og Wight. Ulempen er at de mangler en viktig bok, og da den dukker opp på auksjon i London blir oppkjøperen fra Area 51 overbudt av en hemmelig kjøper. Denne kjøperen engasjerer Will Piper for å sørge for at boken havner i samlerens hender. Men det akter ikke de overbudte Area 51 å finne seg i, og dermed starter en farlig jakt.

Piper oppsøker godset hvor boken ble solgt fra, for det viser seg at boken hadde et hemmelig pergament skjult i permen, et pergament som fører Piper og godsets datter på jakt etter ytterligere informasjon.

Mens spenningen vokser og dramaet intensiveres går vi hundrevis av år bakover i tid og følger selve tilblivelsen av den århundrelange prosessen som skapte «de dødes bibliotek». Denne fortellingen kunne stått alene som egen bok, ikke minst den dramatiske avslutningen når arbeidet var ferdig. Vi får også et møte med en av godsets tidligere sønner, Nostradamus, Calvin og Shakespeare … men slapp av: trådene løper rett og fint, historien utvikler seg logisk, og trådene fremstår som innbydende og logiske når fortiden glir inn i nåtiden.

Jeg vil nok tro at Cooper er inspirert av både Dan Brown og Umberto Eco med hemmelige symboler, skjulte tekster, mystiske brorskap blant middelaldermunker, underlige mennesker med helt spesielle (gudegitte?) evner, dulgte hemmeligheter og skjulte makt- og konspirasjonsbrikker. Hovedpersonen viser seg å være en mangefasettert figur med sine styrker og svakheter, hvorav sistnevnte særlig gjelder alkohol og kvinner. Likevel er han omtrent like nidkjær som Harry Hole i sine bestrebelser.

Flere av de andre karakterene i boken blir fort pragmatisk endimensjonale. Kanskje boken ville blitt for omfattende om de skulle tillegges flere sider eller mer dveling. Jeg velger å tolke det slik. Forfatteren er heller ikke redd for å skifte synsvinkler som andre skifter sokker. Jeg slet litt for å henge med i nåtidsdelene av fortellingen. Men det er tilgivelig, for her er det spenning, action og mystikk for alle pengene. Grunnidéen er herlig. Hva om det virkelig fantes et slikt bibliotek, ville implikasjoner ville ikke det medføre om det ble kjent? Og, ikke minst: hva i all verden skjer etter den niende februar 2027? Hvorfor stopper alt opp?

Og her kommer vi til ankepunktet. Cooper har nemlig ikke forfulgt dette. Bortenfor horisonten forblir bortenfor horisonten, selv om vi får en forklaring på hva som kan skje. Og hva med kjernen i selve grunnidéen, om at alt likevel er forutsagt? Han elter og knar og baker og styrer med skjebnen, men han tar ikke noe oppgjør med ingrediensene i denne deigen.

Cooper (og oversetteren) leverer et rikt og levende språk. Fortellingen er finurlig inndelt og passe strukturert med tilbakeblikk, cliffhangere, refleksjon og action. Forfatteren evner å leke seg med historiske personer og er helt uten begrensende magemål, en viktig egenskap når du skal skrive en thriller som hviler så mye på fantasy.

For alle som elsker mysterier er dette i aller høyeste grad en bok å anbefale. Straks jeg får tak i De dødes bibliotek kommer jeg naturligvis til å hive meg over den også. Oppdatert: jeg ble tipset om at det faktisk foreligger en tredje bok, og den heter «Bibliotekets voktere».

Kalde fakta:

lest 4 375 ganger