Udyr – dyktig thrillerhåndverk

Noen ganger seiler man i ukjent land. Det var tilfelle for undertegnede da Aust og Wessels «Udyr» dukket opp i postkassen min. Kurt Aust, opprinnelig dansk, har fått både Rivertonprisen og Glassnøkkelen tidligere, og er kjent som en populær krim- og thrillerforfatter som også er oversatt til flere språk. Det er med skam å melde at han var et tabula rasa for meg. Jeg hadde aldri hørt om ham tidligere.

Det er alltid spennende å gyve løs på en «ny» forfatter. (Han debuterte som romanforfatter i 1999). Både fordi man ikke kjenner dem, men også fordi fallhøyden er så stor. Det utgis jo ikke rent lite krim og thrillere, og det å skille seg ut og stå frem i en slik genretsunami er en øvelse det står respekt av. Det hadde jeg i bakhodet da jeg gav meg i kast med Kurt Aust og kona Kin Wessels thriller «Udyr». Her er den overordnede tematikken og selve anslaget til romanen ulovlig jakt på elfenben og nesehorn.

Udyre(ne)t viste seg raskt å være det verste av alle, nemlig de(t) på to bein. Ingen stor overraskelse, men desto mer overraskende, og det med et gledelig utropstegn, var hvor malerisk og overbevisende forfatteren drar oss inn i hodene til Masaiene. Hjelpe meg hvor omfattende og særdeles dyktig research som her er gjort; bare det er grunn nok til å gi forfatterne en skarp «lille-en» og velfortjent applaus.

Og det stopper ikke der, nei, med en nærmest leksikalsk innsikt dras vi med på savanner og i skoger, selv ikke den minste art eller den mest besynderlige plante slipper unna beskrivelse og tidvis besjeling, noen ganger gjennom Masaiaenes begrepsapparat, andre ganger gjennom den norske protagonisten, legen Axel Anker som i nyvunnet pensjonistgave til seg selv har lagt ut på en safariferie i Kenya. Dette er både malerisk, poetisk og faglig sterkt skildret. Likeså er Masaienes verdisystem og kosmologiske oppfatninger presentert på en overbevisende og laudabel måte. (Jeg kan hevde dette siden jeg selv kjenner overfladisk til kosmologien til Masaiene).

Den onde leser vil kanskje hevde at nettopp dette er mer en svakhet enn en styrke med «Udyr», siden det ikke nødvendigvis og alltid er med på thrillerens nådeløse krav om nærsynte briller på en stadig økt spenningskurve. Sant å si starter ikke de virkelige spenningskurvene å vibrere før vi er et meget godt stykke ute i romanen, men for meg som leser var reisen frem dit utelukkende positiv og fascinerende. For mitt vedkommende vil det forbli en uoppnåelig drøm å dra på en slik safari til et av menneskehetens arnesteder, men i denne romanen var jeg virkelig med, og det mye tettere enn hva som ville ha vært mulig med en ren fysisk reise.

OK, la oss gå tilbake til selve historien igjen. Som i alle thrillere får vi små drypp og en ubehagelig følelse av at det er viktige aspekter vi ikke kjenner til – alt er ikke som det ser ut til, og vi skjønner raskt at det vil være vanskelig å knytte ubegrenset tillit til noen av aktørene etter hvert som de dukker opp. Protagonisten selv, legen Axel Anker, har også en fortid som noe mer enn bare en lege, men hva dette er får vi ikke større klarhet i før langt ute i romanen. (Nei, jeg sier ikke hva det er).

Axel Anker er altså på en relativt luksuriøs safariferie og nyter livet så godt han kan mens han bærer på egne sorger og egen fortid. En ung masai, Rhodah, som ifølge seg selv er en naturlig bærer av evig ulykke, blir skutt og alvorlig såret. Axel Anker er den eneste legen som kan redde ham siden det øvrige helsesystemet i Kenya streiker.

Etter denne hendelsen skifter boken takt fra pols til death metal. Safaricampen blir angrepet og et dødelig anslag skjer. Axel Anker blir halvt frivillig og halvt ufrivillig dratt med i en nådeløs kamp mellom krypskyttere og de som forsøker å redde restene av elefanter, nesehorn og andre sjeldne dyr fra savannene.

Den arme legen befinner seg så i et episenter av grov korrupsjon, hensynsløse profittjegere og de som forsøker å forvalte og beskytte den naturen som er igjen, men hvem spiller på hvilket lag, og hvor langt er noen villig til å gå – inklusive Axel Anker selv, og hvem er egentlig den livsfarlige edderkoppen Ben Rotiken?

Den siste tredelen av boken er ekstremt spennende. Det er på dette tidspunktet at man ikke kan legge den fra seg. Thrilleren er svært troverdig og dessverre i høyeste grad aktuell. Jeg er glad for at jeg omsider fikk stiftet bekjentskap med denne forfatteren, og vil så avgjort anbefale «Udyr».

Protagonisten Axel Anker vil nok la høre fra seg senere. Det er jeg overbevist om.

Kalde fakta: