De er som regel like velkomne som hemoroider. Og som virkemiddelet mot disse: analtorpedoer.
De hittil eldste hulemaleriene som er funnet er fra Spania og er datert 40 000 år tilbake.
Lørdag formiddag banker det på døra. Jeg formoder at det er venner av junior som kommer på besøk. Fint, for vi har gjort unna frokosten og den lenge etterlengtede helgen skal nytes til fulle av oss alle.
Men neida. Meteoreksplosjonen over Uralfjellene kan ikke måle seg mot alarmklokkene som umiddelbart brøt løs da jeg åpnet. Det er alltid noe særdeles mistenkelig med menn i dress som dukker opp på trappa. Enten er det presten som skal overlevere ett eller annet forferdelig budskap, eller så er det Men in Black som er kommet for å rense huset ditt for utenomjordisk grums. Hvis begge disse to alternativene falsifiseres gjenstår kun ett: Jehovas Vitner. De som gjerne vil tilføre livet ditt utenomjordisk grums. Var det en ren tilfeldighet som gjorde at disse dukket opp akkurat nå, like etter smellet over Ural?
Denne gangen var det meget godt voksne menn. Forrige gang var det to unge spretter med tindrende øyne og omgitt av en aura av religiøs fundamentalisme. Denne gangen var de eldre. Det var forskjellen. To gubber med blå dresser og blått slips, med negler og frisyrer som signaliserte at de hadde kommet rett fra salongen til Jan Thomas. Og i veskene sine bar de sterkt kolorerte trykksaker. Det er alltid menn, kanskje de kunne fått mer napp hvis de hadde sendt noen unge babes. Jeg kunne formelig kjenne hvordan den siste trevlen av en baconsvor festet seg i halsen. Får de provisjon for hver frelste sjel, eller vanker det noe ekstra bonus i Paradis for disse?
– Hei, har du hørt om Gud? spurte det aktive vitnet. Det er alltid to av dem. En aktiv, foran, og en passiv, bak. Omtrent som en motsatt Doggy. Den bakre er muligens en slags sikkerhetsvakt eller lærling, kanskje. Men tilbake til spørsmålet. Han spør altså en 43 år gammel mann om han har hørt om Gud.
Jeg kan bekrefte min store intellektuelle ballast overfor ham. Da spør han om jeg vet hva Guds navn er. Jeg kan se en rykning i ansiktet hans når jeg kan bekrefte at, joda, den guden dere tror på, som for øvrig er den samme gudsidéen kristne, jøder og muslimer deler, det opprinnelige navnet på denne guden er Jahve, eller Jehova, som dere sikkert synes høres bedre ut.
Min tilsendte frelsers fotsoldat vipper litt på hælene og forteller at Gud har skapt alt. Gud er alle kreftene rundt oss og vi må ta imot Ham. Jeg kontrer og forteller at Gud er en stedsbasert oppfatning som også formes av tidsånden, Zeitgeisten, kulturstrømninger og politisk maktkamp. Religion og gudsbegreper er konglomeratet av dette.
– Ja, men Gud er skaperen, forteller vitnet, og åpner veska.
Nei, skaperen min er todelt i form av mor og far. Min tilværelse startet som en orgasme, og ved Odin, måtte den slutte på samme måte! Som art er min misjon å spre mine gener. Ja, jeg er et produkt av universet, også jeg består av stjernestøv fra det første store Big Bang, og det vil fortsatte eksistere når molekylene mine slites fra hverandre og når solen blir til en supernova og utsletter hele solsystemet vårt, men det er det ikke Skaperen som sørger for, men vekselvirkninger mellom fysikkens grunnkrefter: gravitasjon, elektromagnetisme og svak og sterk kjernekraft samt fargekraft.
– Ja, men Gud har skapt oss … Nei, jeg er et pattedyr som i løpet av evolusjonen har avansert til toppen av næringskjeden. Arten vår, Homo sapiens sapiens er for tiden den mest vellykkede arten på jordkloden, planeten Tellus, som sirkler rundt en stjerne som vi kaller Solen, i et planetarisk system som ligger i en sidearm i galaksen Melkeveien. Det antas at det er minst en billion, tusen milliarder galakser i universet vårt. Hvis det da er riktig å snakke om et uni-vers og ikke et multi-vers. Og i dette uni- eller multiverset er det akkurat like barbarisk som på Tellus. Enorme naturkrefter som river i filler hele galakser, store, sorte hull som sluker og komprimerer, gammaglimt som knuser alt i sin vei, ekstrem kulde og ekstrem hete.
På Tellus finner vi universet i mikromålestokk. Alle arter kjemper for å overleve og føre genene sine videre. De svakeste taper og dør. Slik er naturen, og slik er mennesket. Vi er brutale produkter av naturen. Selve livet på kloden vår er og blir en eneste stor barbarisk kamp.
– Vi har en fin brosjyre om vitenskap, sier vitnet, og dykker ned i veska, drar opp et magasin hvor fargemetningen og glansen er justert til paranormale nivåer. Den har tittelen ”Ble livet skapt”? Jeg tar for diskursens skyld imot denne og et par andre sterkt photoshopbearbeidede produkter.
Nå skal de helt sikkert snakke om kreasjonisme, tenkte jeg, og gledet meg, for jeg har lest min Darwin, jeg aksepterer fysikken og jeg har ingen grunn til ikke å akseptere biologi, kjemi, paleontologi og geologi.
Dette er da altså en ansamling mennesker som vil redde noen av verdens sjeler (ja, disse er jo av den oppfatning at også den mildt sagt eteriske substansen sjelen kan dø) som skal gjenoppstå fra de døde etter dommedag, Harmageddon, og som så skal leve evig i et tusenårsrike. Harmageddon, dommedag, er nært forestående, det har den alltid vært for disse. Jordens undergang er rett og slett en bebudet og sterkt etterlengtet festdag for dem: den deilige dagen hvor milliarder av skrik for alltid skal forstummes. Skjønt, ikke riktig alle, for en hjord fra disse skal berges (etter å ha omkommet, naturligvis). Denne hjorden skal da bestå av 144 000 sjeler. No more. No less. De må da ha fylt opp denne kvoten nå?
Jeg blir overrasket, for brosjyren inneholder fint lit om kreasjonisme. I stedet problematiserer de og forsøker å argumentere mot evolusjonsteorien (de snakker om evolusjonslæren(!)). Jeg ble litt indignert, for det aller morsomste å argumentere med disse om er den bokstavtro holdningen de har overfor bibelen, og da er det alltid like gøy å påpeke det forunderlige i at jorda bare er 6000 år gammel. Derfor ble jeg stående å bla og glo mens vitnet fortsatte å preke ord som vinden tok lenge før de nådde øret mitt. Så fant jeg det, igjen, referansen til Adams Skapelse, rundt 6000 år før vår tid. Merk: før vår tid, ikke før Kristus. Altså tror de ikke lengre at jorden er 6000 år gammel, bare selve Adams Skapelse, og tar dermed avstand fra de mest hjernevaskede kreasjonistene. A small step for the witnesses. Kanskje bølgene fra opplysningstiden før eller senere når også de fjerneste strender?
Likevel, og jeg siterer fra blekka: ”…Men hvis man studerer Bibelen grundig, finner man ingen uoverensstemmelser mellom den og vitenskapelige fakta. Jehovas vitner er derfor uenig med kristne fundamentalister og mange kreasjonister.”
Mon tro … I den nevnte blekka omtales det store mangfoldet av fossilfunn som støtter opp om evolusjonsteorien og som viser hvordan livet på jorda utviklet seg. Tilsynelatende kjølig og nøkternt beskrevet, MEN … nytt sitat: ”… fossilmaterialet viser tydelig at hovedslagene av planter og dyr har dukket opp plutselig og har ikke utviklet seg til andre slag, selv ikke over enorme tidsrom…”
De snakker om ”slagene” og ”hovedslagene” og fjerner seg dermed allerede i utgangspunktet fra en vitenskapelig diskurs ved ikke å ta i bruk ordinær biologisk systematikk og taksonomi. De skriver og mener faktisk at ALLE arter dukket opp plutselig og forble uforandret(!). De skriver svart på hvitt at det er en myte at naturlig utvalg førte til dannelsen av nye arter. Samtlige arter, alt liv, er nemlig blitt til ved hjelp av en designer, og at det er en hensikt bak dette designet.
Det virkelig tragiske er at disse menneskene faktisk kan dra med seg svake sjeler inn i den forkvaklede boblen de lever i. De har som livsoppgave å motvirke den frie tanke, den sunne fornuft og det vitenskapelige begjær etter å vite – ikke tro.
Ved Odin, takke seg til å være en skikkelig god hedning! Jeg har ingen religiøse tabuer som forhindrer meg fra å ete og drikke akkurat hva jeg vil, når jeg vil, og hvor jeg vil. Jeg kan motta blodoverføringer hvis jeg skulle trenge det. Jeg er lykkelig fri for ethvert tabu og enhver forordning, og jeg velger å basere livet mitt på viten og ikke tro. Å tro er å anta noe uten å ha belegg for det. Uten å etterprøve antagelsene i et laboratorium under kontrollerte former. Uten å regne på det.
Mot hemoroider hjelper ingen bønn.Garantert.
