Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Den nye forfatterrollen

forfatterrolle

Hans Olav Lahlums krimfestival hadde nevnte Lahlum et interessant foredrag/en interessant monolog vedrørende den moderne forfatterrollen, en rolle hvis forandringer han sammenlignet med de endringene musikkbransjen har vært gjennom, og som flere av de tilstedeværende forfatterne implisitt selv bekreftet når deres forfatterskap ble satt under lupen.

Allusjonen til musikkbransjen var kort og enkel: dagens musikere kan ikke leve av å kun skape musikk lenger. Dagens musikere lever av å opptre – av å by på seg selv, av å spille konserter. For å synes i den store mengden må de fremtre spektakulært, på den ene eller andre måten.

Tiden hvor Forfatteren en gang hvert tredje år stiger ut av hulen sin og beriker verden med et nytt manus før han smyger seg tilbake og legger slåen over porten igjen er forlengst forbi. Den moderne forfatteren må jobbe knallhardt med å markedsføre seg selv og sitt forfatterskap, og det gjøres ved aktiv, fysisk tilstedeværelse. På festivalen hørte vi hvilket voldsomt program Anne Cecilie Remen satte opp for seg selv da hun debuterte med krimromanen ”På Direkten”. Fulladet med positivitet i en tung hverdag og for egen regning dro hun land og strand rundt for å fortelle verden hva hun hadde gjort og hvem hun er. Tenk selv hvor mange forfattere som besøker ditt lokale bibliotek, din lokale bokhandel eller en skole nær deg i løpet av ett år.

Det å skape en levende forfatter bak boken blir nok bare viktigere og viktigere. Konkurransen er knallhard, og spesielt for debutanter, og i aller høyeste grad innenfor populære genre som krim. Jeg forstår det slik at hvis man skal lykkes i denne kampen er man for det første nødt til å skape noe som er så unikt som mulig. Ikke bare en egen stemme, men et eget og spesielt krimunivers. Deretter må forfatteren gi av seg selv, hele tiden, over alt, og slik må det være inntil forfatteren er så solid etablert i alles bevissthet at den fysiske tilstedeværelsen ikke lengre er nødvendig. Noen få norske forfattere er der.

Det er nok dessverre blitt slik at det ikke lenger holder å skape god litteratur. Det må noe mer til i en verden hvor øyeblikket skifter hvert tusendels sekund, hvor millioner av stemmer skriker i munnen på hverandre, og hvor publikum venter og krever en entertainer. Slik sett er arrangementet ”Forfatterfight” talende for zeitgeisten. Der må kjente og ukjente stemmer formidle sine egne tekster overfor publikum, og det er publikum som bestemmer hvem som skal gå seirende ut – med bokkontrakt. Så langt er det kommet. Forfatterne er blitt reality-deltagere. Og manuskonsulentene er erstattet av publikums flertall.

Tilbake til Lahlum. Han nevnte også det faktum at når man først er etablert forfatter får man også et visst forventningspress over seg. Både fra leserne, og fra forlagene. Går det for lang tid mellom hver utgivelse kan man ha mistet mange lesere. Jeg husker ikke helt tidsrommet Lahlum nevnte, men jeg tror det dreier seg om rundt ett år mellom hver bok.

Tilbake til mine egne tanker igjen. Ett år er fryktelig kort tid mellom to bøker, hvis man ser bort fra serielitteraturen. Jeg er stum av beundring overfor disse forfatterne som klarer å holde en slik forrykende produksjon gående, år etter år. De aller fleste seriebøker når ikke opp til de øverste litterære pallplasser, det er umulig med så liten tid. Men når også forfatterne av mer ”seriøs” litteratur bør ha en ny utgivelse klar ett år etter den forrige, vil det nødvendigvis måtte gå noe ut over den litterære kvaliteten. Det er de nok klar over, men alternativet er antagelig verre. Ingen har lyst til å gi slipp på en etablert lesermasse. Samtidig har vel de aller fleste forfattere lyst til å skrive så godt som mulig. Jeg vil anta at dette er en håndverkøvelse for ånden, slik at desto flere bøker de har bak seg, desto lettere blir det. Likevel må det være et fryktelig dilemma å befinne seg i.

Men én ting er sikkert: Forfatterrollen er virkelig endret. Om det er bra eller dårlig får man ta stilling til selv.

 

lest 2 934 ganger

del på

Comodo SSL