Et plott er en skjematisk plan for hva som skjer i historien din.
I de fleste plott har man å gjøre med en hovedperson (en protagonist) som skal nå sine mål, men noen forhindrer protagonisten å nå målene, en «motspiller», eller en antagonist. Protagonisten skal ha en åpenbar grunn og et sterkt motiv for å nå målet sitt, og jo mer håpløst du klarer å få dette til å virke, desto bedre blir fortellingen din, forutsatt at protagonisten da på slutten virkelig og tross alt likevel klarer å nå målet.
Tenk på de bibelske beretningene og alle heltediktene fra tusener av år tilbake. En helt som trosser alle odds og likevel får det til …
Enhver fortelling er avhengig av å være basert på en historie. En gjennomtenkt historie hvor handlingen driver historien fremover. Uansett hvilket merkelig univers du har skrudd sammen for historien din så må du ha en realistisk bevegelse for aktørene gjennom universet. Kampen og motsetningene må være åpenbare og klare.
Det sier seg selv at det er lettere å skrive en god og sammenhengende fortelling hvis man på forhånd har stukket ut alle kurser og planlagt hva som skal skje hvor med hvem og hvordan alt dette virker inn på helheten.
Stephen King er ikke helt enig i at man på død og liv skal plotte hver eneste sekvens av en fortelling. Hans metode er å stikke seg vekk og begynne å skrive, selvfølgelig med en ide om hvor han skal, men hvor han lar historien få utvikle seg etter hvert som den blir til.
Kings metode er kanskje en grei fremgangsmåte for den virkelig etablerte forfatteren, men for de aller fleste andre tror jeg det er lurt å ha gjort klart det aller meste av plottet før man begynner å skrive. Så kan man naturligvis foreta justeringer underveis, men da hele tiden ha det i bakhodet at enhver endring har en stor effekt på historien som helhet.
Les mer om plotting i bloggen Ikke Slik – førstehjelp for forfatterspirer.
lest 22 100 ganger