Mange lever kanskje i den tro at forfatteren sitter foran skjermen og simpelthen elsker ordene som trylles frem. Ord, som kommer fra et utømmelig univers, nei, fra et multivers av muligheter, ord som lekende lett faller på plass i den store helheten. Mens sommerfuglene letter fra rosene i hagen og boblene fra champagnen fremdeles plopper lekent i glasset.
Slike stunder hører til sjeldenheten. Den virkelige sjeldenheten. Tro meg. Oftest er det kun hard jobb og utholdenhet som lokker ordene frem. Noen ganger må man lete etter dem med lys og lykte, og noen få ganger er det slik at ordene kjemper mot deg. Atter andre ganger er teksten så motvillig og piggstrittende at du føler at den vil drepe deg. Du kommer rett og slett ikke videre.
Originalfoto: Wikimedia Commons, Daniel Villafruela.
Ingen av triksene hjelper: det nytter ikke om du hopper fremover eller bakover i fortellingen og forsøker å skrive på noe annet. Det hjelper ikke om du i stedet begynner å jobbe hardere med språket for å rette opp all hjelpesløsheten som hittil er hamret ned. Teksten vil rett og slett ikke. Uansett hvor hardt du prøver kommer du rett og slett ikke videre. Ordene du på trass hamrer ned, siden det er NÅ du faktisk har funnet en tidsluke til å skrive nettopp dette fordømte kapittelet, er ikke annet enn fremtvunget oppgulp og begredelige transportetapper. Ingen ting henger på greip: språket er elendig, karakterene er fullstendig endimensjonale og mister all troverdighet, handlingen virvles inn i et katastrofalt nonsens av en «sharknado» – du kommer rett og slett ikke videre.
Mitt tips når dette skjer, og tro meg: det kommer til å skje, ikke bare én gang, men mange, mange ganger, mitt tips er da å forlate skjermen. Det har ingen hensikt å sitte pal og forsøke desperat å komme videre når teksten ikke vil og hjernen har låst seg fast i en hengemyr. I beste fall får du hamret ned noen linjer med hjelpeløs tekst som ikke er annet enn søppel.
Du tjener ingen ting på å sitte å ergre deg. Antagelig er du såpass opprørt og tom at du ikke engang duger til å sitte og lese en god bok. Så da er det bare å bite i det sure eplet, forlate skjermen og teksten, og gjøre noe helt annet. Det spiller ingen rolle om dette var din dedikerte skrivetid. Det finnes andre tidsluker. Gjør noe annet! Drikk vin, gå en tur, tren litt fekting eller sett deg ned og lytt til bølgene. Den gode teksten og de fine ordene vil komme tilbake til deg, men du kan ikke tvinge det frem. Gi det tid.
lest 2 993 ganger
