Bokanmeldelser og integritet

Som bokblogger bestreber jeg meg på å oppfylle følgende krav til integritet:

Hvor bøkene kommer fra

Bøkene jeg anmelder har jeg enten kjøpt selv eller fått som gave. Det hender en sjelden gang at jeg får anmeldereksemplar fra forlag. Ingen av mine anmeldte bøker er kommet meg i hende ut fra krav, ønsker eller kompensasjon for å gi dem positiv omtale. Det kommer heller aldri til å skje. Jeg anmelder heller ikke alle bøker som kommer meg i hende, og jeg anmelder heller ikke egenutgitte bøker.

Jeg tjener ikke et øre på anmeldelsene. Det er absolutt umulig å kjøpe seg en god anmeldelse av en bok. Mine anmeldelser skrives ut fra min hjertens mening om bøkene jeg leser. Jeg er ikke noen profesjonell litteraturanmelder. Dette er en hobby jeg har ettersom jeg leser svært mange bøker. Noen av disse er av en slik art at jeg gjerne vil dele mitt inntrykk av dem.  Du kan gjerne være absolutt uenig med meg i hva jeg skriver, derfor kan samtlige anmeldelser kommenteres.Og i anmeldelsene holder vi oss til å kommentere selve anmeldelsen og/eller den aktuelle boken som er anmeldt. Eventuelle forsøk på markedsføring eller å vri kommentarene over i noe som ikke angår anmeldelsen eller selve boken, vil bli slettet.

Hva som anmeldes

Jeg anmelder ikke alle bøker jeg leser. Så langt har jeg skrevet lite om barne- og  ungdomsbøker – selv om jeg leser det også. Det som tidligere har stoppet meg fra dette er at jeg selv så langt har skrevet og fått utgitt tre barn/ungdomsbøker: Isilds vrede (2016),  Belials inferno (2017) og Hels nidinger (2018). Siden jeg selv har skrevet bøker for samme målgruppe mente jeg at det ikke ville være «innafor» å skrive om andre bøker for samme lesergruppe. Men … denen delen av litteraturen får sørgelig lite oppmerksomhet. Det er tross alt her vi finner de ALLER viktigste leserne, så derfor kommer jeg tidvis også til å skrive om barne- og ungdomsbøker, og spesielt de som har gitt meg en god leseopplevelse. Disse bøkene fortjener nemlig mye mer oppmerksomhet.

Det finnes knapt én eneste kanal igjen for vurdering av bøker for denne aldersgruppen. Det er et skrikende behov for flere stemmer som kan løfte og eksponere bøkene for den viktigste gruppen av lesere, uavhengig av hvilken forlagstilknytning de har. Jeg kommer imidlertid kun til å skrive om barn/ungdomsbøker jeg selv har kjøpt eller fått.

Jeg begynte først å blogge om bøkene jeg leser fra og med februar 2012. Alt jeg har lest før dette finnes kun i hjernen og sjelen min, men der har de det godt. Det hender jeg gjør en bommert og begynner å lese bøker som ikke gir meg noen ting. Da kan det godt hende at jeg ikke gidder å lese dem ferdig, og da skriver jeg heller ikke noe om dem. Det er med andre ord jeg som bestemmer hva jeg skriver og hva jeg skriver om. Ikke forfatterne, ikke forlagene, og ikke du som leser dette.

Tidligere gav jeg terningkast, så gikk det over i en tallmessig totalvurdering. Nå gir jeg i stedet en totalvurdering i form av noen få ord. Det føles mer redelig siden jeg selv er forfatter.

Jeg finner det riktig å understreke at jeg ikke anmelder bøker som kommer fra forlag kjent som «Vanity publishing», altså, forlag med helt andre litterære terskler enn de etablerte norske forlagene. Her finner du en oversikt over de etablerte norske forlagene.

Anmeldelser og bekjentskaper

Siden jeg kjenner en del forfattere, noen relativt godt, men de fleste mer overfladisk, så anmelder jeg naturligvis også bøker som disse har utgitt. Likevel leser jeg bøkene deres som alle andres bøker: Det er min subjektive oppfatning av boken; summen av delene, selve helheten som danner inntrykket og som jeg så skriver om. Det kunne ikke falle meg inn å skrive ufortjent fordelaktig om en bok bare fordi jeg kjenner forfatteren.

Favorittforfattere og preferanser

Som alle ekte boklesere har jeg naturligvis mine yndlingsforfattere. Av norske samtidsforfattere finner du der spesielt Gert Nygårdshaug, Tom Egeland, Ingvar Ambjørnsen og Knut Faldbakken. Av de døde norske finner du blant annet André Bjerke, Jens Bjørneboe, Johan Falkeberget, Knut Hamsun og Waldemar Ch. Brøgger. Nederst i alle mine anmeldelser står det tydelig merket «Favorittforfatter» hvis anmeldelsen er av en bok fra en av mine favorittforfattere. De som påstår at de ikke har favorittforfattere – de kan umulig ha lest nok. Om du har problemer med at jeg har forfattere jeg liker bedre enn andre, da lar du simpelthen være å lese mine anmeldelser.

Jeg liker svært variert litteratur, men har en spesiell pasjon overfor thrillere, fantasy, grøssere, krim og andre spenningsbøker. Gode konspirasjoner og ekte mystikk har alltid og vil alltid glede meg spesielt. Men som sagt: jeg leser og koser meg med litteratur innenfor de aller fleste genre.

Min bakgrunn

Mine anmeldelser er et produkt av mine subjektive meninger om en bok. Jeg har ikke litteraturvitenskapelig bakgrunn. Min faglige bakgrunn er innen sosialantropologi, og jeg har jobbet med og levd av skriving som journalist og kommunikasjonsrådgiver siden 1991.

Jeg har absolutt ingen sympati for de som med arroganse fastslår at ingen norske boklesere skal få lov til å blogge om bøkene de leser med mindre de har bakgrunn som litteraturvitere. Erasmus Montanus ble stilt i et skammens lys allerede under Holbergs tid … og slik skal det naturligvis være.