Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Blodsbrødre best på slutten

Blodsbrødre av Knut Lindh.

Knut Lindhs ”Blodsbrødre” er en kriminalfortelling hvor protagonisten, politiførstebetjent Ulf Larsen ved Follo politidistrikt, må løse flere drapssaker med påfallende likhetstrekk. Ett av trekkene er at de drepte ikke er etnisk norske.

Betjenten opparbeidet et godt forhold til en TV2-journalistinne (Vibeke Holt) som han også fikk hjelp av i den forrige boka. Kona hans er død, og han har ei datter som snart skal ut i livet.

Tittelen, Blodsbrødre, referer til et kollegium av få, men sinte mennesker som tar loven i sin egen hånd. Men hvordan disse menneskene har kommet sammen og hvordan de har endt opp med å bli forent i en slik brutal tortur-og drapsorgie fikk jeg ikke tak i.

Jada, dette er en krim som er tro mot den moderne krimsjangeren, med et snev av politiroman i seg og korte avsnittsinndelinger. Ekstra morsomt er det naturligvis at handlingen er lagt til undertegnedes nærområde. Lindh kan sitt håndverk og har gjort research som tilsier at det taktisk og tekniske politiarbeidet er relativt troverdig.

Men. Det er noen men i denne boken. For det første: Jeg får absolutt ingen virkelig følelse av hvem politiførstebetjent Ulf Larsen egentlig er. Han er endimensjonal, ispedd de vanlige klisjeene som gjerne hefter ved etterforskeren som enten er skilt eller enkemann. Ja, jeg får en viss ide om at forholdet til datteren som snart skal virkelig ut av redet er noe som står på spill. Men så stopper det. Han blir bare et skjellet for meg. Et klassisk krimheltskjellet. Det samme skjer med de fleste andre aktørene. Det andre drapsofferet må gjennomgå såpass at jeg virkelig føler med behandlingen han får før han avlives. Og det som bærer hele boka er et siste offer som tilsynelatende går den samme grusomme skjebnen i møte. Jeg kan ikke fortelle hvordan det ender.

Men … jeg tror ikke helt på følelsesregisteret til de som sitter igjen. Og hva med speiderguttene som finner et lik i vannet der de har leir, forholder de seg så stoisk til det? Aldri i verden.

Det aller største ankepunktet mitt er likevel at dette er en etnosentrisk krim. I handlingen spekuleres det i om et somalisk drapsoffer er utsatt for et rituelt drap. Hvordan kan det da ha seg at de kontakter en amanuensis i antropologi for å snakke om afrikanske drapsritualer? Hallo – Somalia er ett land i Afrika. Afrika er en verdensdel! Med gud vet hvor mange forskjellige kulturer. Et annet eksempel: Datteren har rotet bort mobilen i London. Ulf Larsen ”…grøsset ved tanken  på at en eller annen kineser hadde snappet telefonen hennes…”  eller når en hvit kvinne snakker om forholdet til ex-mannen som er afrikaner og hvorfor hun ikke anmeldte forholdet: ”… … de kom til å si at det var mine egen skyld som hadde rotet meg borti en somalier…” og hva med: ”…Den første gribben hadde allerede begynt å sirkle over liket av den stakkars negeren på Svartskog…”  eller, den groveste av alle: ”..de fleste voldtekter blir begått av menn med ikke-vestlig bakgrunn….” Hallo!

Show, don’t tell gjelder ikke her. Eksempler: ”Vibeke syntes synd på henne…”,  ”..han ble sittende med telefonen i hånden og kjenne uroen spre seg i kroppen….” … fortelleren får litt for mye å si i alt for mange partier.

Avslutningen på denne boka er en højdare. Der går den fra klisjefylt krim til thriller. Hvis det er noe jeg vil anbefale fra denne boka så er det de aller siste kapitlene.

 

Kalde fakta:

 

 

lest 2 282 ganger

 

del på
1 Response
  • anonym
    16. oktober 2012

    takk, dette hjalp meg i en skoleoppgave!

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *