Mengele Zoo

Boka kom første gang i 1989. Det var i en fase av livet mitt hvor jeg rett og slett ikke hadde tid til å lese bøker. Jeg var alt for opptatt av å stake ut kursen videre, alvoret lå over meg som en blytung bør, jeg gikk på glør, jeg skulle ut og vekk fra redet, og for å lykkes med det den gang var man nødt til å jobbe for å få gode nok karakterer som kunne rettferdiggjøre Det Nye Livet. Livet som student. Jeg skulle forlate barndommens og ungdommens Vanndal, for å bruke en geografisk betegnelse som min yndlingsforfatter gjør, for øvrig en forfatter som er klekt ut på samme sted som meg.

 

Jeg snakker om Gert Nygårdshaug. En av Norges aller viktigste forfattere, i mine øyne, og en av de viktigste bøkene som noensinne er utgitt i Norge.

 

• Viktigste – fordi han er en ordets mester. Ingen kan skrive som ham, setningene hans er en lek, en fryd for øyet, hvem andre kan stykke opp en tekst som den mannen og samtidig få det til å flyte som selve den universelle bevissthet?

• Viktigste – fordi han er uredd og taler de mektigste kreftene midt imot. Han tar stilling for de svakeste, og han bryr seg genuint.

• Viktigste – fordi han besitter så uendelig mange kunnskaper om det aller meste, fra psykologi til kvantemekanikk, fra mikrobiologi til de store gaia-sammenhenger og myter og mysterier.

• Viktigste – fordi han vender lansen mot de vedtatte religiøse dogmer som gjennom historien har drept millioner på millioner.

Et stykke ut i min studenttilværelse, en tid av livet hvor jeg faktisk var enda mer engasjert enn jeg var i den tidligere ungdommen, brukte jeg tid og penger til å reise rundt i verden. En av mine stopper var i Brasil. Jeg har sett Rio de Janeiros grandiose skyline blant fjellene, jeg har sett favelaens uendelige grusomhet, jeg har vært i jordens grønne og fuktige hjerte – Amazonas, og jeg vet hva som er på spill.

Først noen år senere åpnet jeg Mengele Zoo. Jeg leste til øyet ble stort og vått. Det gjorde vondt, for jeg visste at hovedpersonen Minos barndomstraumer utmerket godt kunne ha skjedd i virkeligheten. Så brutal er verden. Samtidig ble jeg overrasket over meg selv, for forfatteren hadde klart å få meg til å akseptere Minos kamp mot overmakten og de virkemidlene han brukte. Jeg frydet meg over alle de vellykkede anslagene. Jeg gledet meg over hvordan han fant sine likesinnede, jeg unnet ham alt godt og aksepterte handlingene han og hans likesinnede stod bak.

 

Minos ansikt står klart for meg den dag i dag. Jeg kjenner trekkene hans, jeg kan føle gløden i øynene hans, jeg fryder meg over sommerfuglene hans. Jeg vil være kamerat med Mino. Hvem vil vel ikke det?
Etter at siste side var fortært ble jeg fylt av vantro. Det kunne ikke slutte slik. Mino var for god til å bli borte. Heldigvis dukket Himmelblomsttreets muligheter og Afrodites basseng opp. To nye bautaer i norsk litteratur, to praktfulle bøker hvor en gammel kjenning ikke helt gir slipp. Det var en sann glede og et rørende gjensyn med en gammel venn, derfor leste jeg Mengele Zoo på nytt, før jeg tok for meg de etterfølgende bøkene. Disse selges nå som en trilogi. For deg som av mystiske årsaker ennå ikke har lest disse: gjør det nå, umiddelbart. Hvis dette blir ditt første møte med den eminente forfatteren Gert Nygårdshaug skal du vite at du har omtrent en meter med utsøkt litteratur å se frem til.

Og PS: Hans siste bok, Chimera, er en ulidelig spennende og fryktelig skremmende økothriller, litt i Minos ånd, men kanskje enda mer skremmende realistisk. Samtidig er det, som i Mengele Zoo, et sett av menneskelige drama og mulige og umulige valg. I tillegg til å være ulidelig spennende har denne boka et persongalleri som er intet mindre enn en roman verdt i seg selv 🙂

 

kalde fakta:

[bullet_list icon=»star» indent=»10px» style=»light»]

• Tittel:Mengele Zoo
• Forfatter: Gert Nygårdshaug
• Genre: Thriller (?)
• Forlag: Cappelen Damm
• Sidetall: 455
• Utgitt: (1989-Solum), 1994
• Mitt terningkast: 5
• Integritetserklæring
• Favorittforfatter

[/bullet_list]