Intens og realistisk uhygge

Chimera

Til min undring har jeg konstatert at Gert Nygårdshaugs Chimera allerede har kommet i Pocket-utgave og at den er å finne på svært mange utsalgssteder jeg forøvrig ikke pleier å handle litteratur, deriblant i matbutikker. Det er gode nyheter for alle dem som av en eller annen mystisk grunn IKKE har lest denne boka, og definitivt noe du bør merke deg selv om Mammutsalget er like rundt hjørnet.

Nå legger ikke jeg skjul på at Nygårdshaug er en av mine aller mest skattede forfattere. Ingen skriver så godt som han, og plottene hans er og blir unike. Chimera er den siste boka hans, og den gjør på ingen måte skam på forfatterskapet.

Chimera er den engelske varianten av Kimæren, et trehodet monster, og det er nettopp et slikt monster, blant annet, denne boka handler om. Handlingen starter omtrent som et reisebrev i nåtid. Forfatteren er på researcharbeid i Afrika og konstaterer hva som faktisk skjer i dag. Så tar fortellingen et elegant byks fremover i tid. Til en fremtid som på ingen måte, dessverre, er urealistisk. Snarere tvert om. En fremtid preget av overbefolkning, uhemmet beskatning av ressurser, og nye, uoppdagede men livsfarlige pandemier …

Chimera beskrives av forfatteren som en øko-thriller. Alle som kjenner Nygårdshaugs forfatterskap kjenner godt til «Mino-trilogien» – Mengele Zoo (kåret til århundrets beste bok), Himmelblomsttreet og Afrodites Basseng. I alle disse tas det en sterk posisjon mot de ekstreme miljøødeleggelsene som skjer, samt den iboende grusomme ondskapen som finnes blant oss. Himmelblomsttreet er et skummelt eksempel på hvor forutseende Nygårsdhaug er i sitt forfatterskap. I Chimera finner jeg igjen elementer av Mino hos forskningsstasjonens øverste sjef, Gauthier de Payens. Om dette er bevisst, aner jeg ikke, og dette er noe du som leser selv må ta stilling til.

Som alltid har Nygårdshaug et særdeles spennende og sammensatt persongalleri, og som (nesten) alltid har hovedpersonen sine aner fra Nord-Østerdalen. Zoologen, veterinæren og skarpskytteren  Karl Iver Lyngvin blir rekruttert til et bredt sammensatt internasjonalt forskerteam som holder (en meget eksklusiv sådan) base i Kongos regnskog. Sammen med den australske forskeren Zoe Wildt finner de to noe meget uhyggelig som kan få dramatiske konsekvenser for hele menneskehetens fremtid.

Denne forskningsstasjonen er bemannet med særdeles fargerike karakterer, noen kommer til, andre faller fra, og aktørenes forskjellige karaktertrekk og motivasjoner speiler konfliktnivåer av både mellommennskelig og langt dypere karakter. Selv om dette er en alvorlig roman finner man også små gullklumper med humor, som for eksempel den tyske botanikeren Heinz Schlendrian (!) og ikke minst den fargerike botaniske medarbeideren Wang Chen Hu – en storvokst kristen kinesisk botaniker med sans for Mao og som aldri går av veien for å servere heftige gloser, men alltid ispedd en gudsreferanse. Som for eksempel:

Nygårdshaug har gjort sin meget grundige research – som alltid. De skjulte konfliktene blant de forskjellige medlemmene på forskningsstasjonen utarter seg, enhver må ta stilling til sin egen overbevisning og spørre seg om hva som virkelig betyr noe. Det er umulig å lese denne boka uten å få blottlagt nervene samtidig som du havner i de samme moralske dilemmaene som hovedpersonene selv: kanskje det utenkelige er det eneste riktige…

Kalde fakta:

lest 7 489 ganger