Paula Hawkins er en svært god forteller. Piken på toget er en av de mest snedige og grøssende thrillerne jeg noensinne har lest. Jeg har dessverre mer problemer med å smile bredt etter å ha lest «Ut i vannet», Hawkins andre bok.
Det snakkes alltid om hvor vanskelig det er å skrive bok nummer to, spesielt når thrillerdebuten blir en internasjonal stor suksess. Hawkins er oversatt til over 40 språk! Jeg fikk dessverre aldri tid til å feste opplevelsen av «Piken på toget» ned på papir, men at den fortjente det voldsomme oppstyret den fikk, det er hevet over enhver tvil.
I Ut i vannet, derimot, velger Hawkins en totalt forskjellig tilnærming til mysteriet. Et mysterium hvor en rekke kvinner står sentralt, og ikke minst en sagnomsust elv med en kulp under et stup hvor kvinner gjennom historien har druknet seg eller blitt druknet under hekseprosessene. Denne elven har en krypende, iskald kobling med alt og alle og fremstår i fortellingen som et symbol som kan tolkes på mange måter. Jeg liker det grepet, jeg liker den snikende uhyggen og forventningene man får om det uventede. Som sagt er Hawkins en glitrende forteller og besitter utvilsomt dyp innsikt i vår mangefasetterte psykologi.
Fortellingens utgangspunkt er tenåringsjenta Katie og bestevenninnens mor, Nel, som begge blir funnet døde i elven. Gjennom disse tragediene får vi så innblikk i stedets historie og mildt sagt intrikate forbindelser i samtiden. Alt ligger til rette for en skikkelig, heftig thriller.
Men, og det er et gigantisk men: I denne romanen blir vi presentert for ikke mindre enn elleve fortellerstemmer! Og alle har viktige roller! På toppen av det hele har enkelte av disse temmelig like navn. For meg ble dette ALT for mange perspektiver. Jeg klarte rett og slett ikke å følge med, og måtte til stadighet bla meg en god del perspektiver tilbake før jeg kom inn på sporet igjen. Derfor har jeg brukt svært lang tid på å komme meg gjennom boken. Sorry, men slike grep kan neppe være spesielt smart. Dostojevskij kunne gjøre slikt. Men han er i et annet kaliber og fra en annen tid. Kanskje det bare er meg, kanskje jeg er en for dårlig leser til å ha alle disse perspektivene i hodet og ikke klarer å holde spindelvevet av handlingstråder og tanker i hodet samtidig. Det er mulig.
Sett bort fra denne tunge nemesisen er ut i vannet en krypende, iskald thriller hvor man så absolutt finner troverdige karakterer man lærer seg å enten bli glad i eller hate. Noen partier er opplagte og kvedet ut i alt for intim kirurgi, mens slutten er både overraskende, og ikke minst ekstremt oppklarende. Akkurat som i Piken på toget klarer hun å holde gullkortet til den siste runden. Språket er på ingen måte i majuskler, snarere er det dempet og, levende og nedkjølt til passe, frysende thrillertemperatur. Det er ingen tvil om at Hawkins kan å skrive, og jeg håper virkelig at hvis det er slik at hun, som såpass fersk i bransjen, likevel ser det som sin litterære plikt å bruke andre grep i neste bok, at hun for lengst er ferdig med å sjonglere med så mange fortellerstemmer.
For meg ødela det for mye.
Kalde fakta:
- Tittel: Ut i vannet
- Forfatter: Paula Hawkins
- Genre: Thriller
- Forlag: Bazar/Cappelen Damm
- Sidetall: 351
- Utgitt: 2017
- Kilde: Anmeldereksemplar
- Totalvurdering: 3
- Integritetserklæring
lest 3 316 ganger