Alle aspirerende forfattere bør ha i mente at et første, andre eller tredjeutkast av et manus ikke er annet enn en råtekst. Det er først etter dette at den virkelige jobben begynner.
Samarbeid med en redaktør er mer enn gull verdt. Det er da et manuskript blir forvandlet fra en grov fortelling til litteratur. Samtidig er dette en smertefull prosess, på flere måter. For det første er det krevende å virkelig, og da mener jeg virkelig jobbe med manus. Den første runden med redaktøren er den greieste. Da er man stort sett enig i det meste, for man har sett mange av feilene selv. Den andre runden er tyngre, og nå, mens jeg jobber med den tredje runden, er det blytungt. Men jeg vet at han har rett: det er visse ting som må tas hardt tak i, og det krever mye jobbing.
Jeg har sagt tidligere at det på ingen måte kan anses som noen jobb å skrive førsteutkastet til et manus. Det er faktisk en lek, en morsom lek hvor en historie blir til. Litt av den virkelige jobben starter først når dette førsteutkastet så blir til et andre og tredje utkast. Men den virkelige jobben er først etter at en dyktig redaktør har jobbet med manuset og gitt pekepinner på hva som rett og slett må bli bedre. Det er en hard, men ytterst nødvendig og samtidig god prosess.
Ferie er en fin ting. For da kan man jobbe døgnet rundt. Det nytter ikke når man må skjøtte jobben man har for å overleve. Jeg overdriver ikke når jeg snakker om arbeidsdager på rundt 14 timer pluss. Redigering og omskriving er virkelig utmattende, og det er ikke lov å ta noen snarveier, for de finnes ikke. Forleden fikk jeg min første fysiske skavank som følge av jobbingen. Senebetennelse, i form av en ekte alien, an anomali som plutselig vokste ut som en underlig klump på hånden. Det hemmer ikke arbeidet så mye, så det er helt greit. Denne lille underhudiske alien-tingen anser jeg som en fin liten nemesis som antagelig forsvinner når jeg er i mål med redigeringen!
Jeg begynner å nærme meg en ny målstrek nå. Belials Inferno , oppfølgeren til Isilds Vrede, er i ferd med å bli skikkelig bra!
lest 3 336 ganger
Fikk en senebetennelse en gang, en kul som vokste på hanken og visuelt illustrerte en mild smerte som vokste i skuldre og arm. Det hadde ingenting å gjøre med skrivingen, men bruk av mus og sittestilling. Jeg stoppet selvsagt ikke, fortsatte å skrive med musen på andre hånden og ny sittestilling. Ta hensyn, lytt til kroppen, og god skriving.