Takk til Lillehammer

Så er man hjemme i skrivehulen igjen, etter å ha opplevd to fantastiske dager på Lillehammer. Som en av fjorårets debutanter hadde jeg den store æren av å bli invitert til årets litteraturfestival og to-dagers seminar for debutanter.

Jeg var invitert. Invitert. Det er skikkelig schwung over det, en æresmedalje jeg mottok med ærbødighet og festet forsiktig til brystet. Jeg, en debutant fra et lite forlag med en barne/ungdomsbok som på toppen av et hele er i fantasy-genren, en debutant som til tross for ingen anmeldelser i aviser eller autorative organer likevel gjorde det godt med det førstefødte bokbarnet. Faktisk meget langt over gjennomsnittet. Ja, jeg er stolt av det, og ja – jeg rødmer når jeg skriver det, for jeg hater og avskyr selvpromotering og skryt. Nok om det. Det viste seg at jeg langt fra var den eneste som uttrykte mishag om dette. Det var rett og slett herlig å omgås en haug av andre debutanter og etablerte forfattere og utveksle erfaringer og inspirasjon.

Debutantseminaret bestod altså av to dager med seminarer i en by hvor absolutt ALT dreier seg om litteratur i en hel uke. Vi hadde gratis innkvartering og gratis kost på den ærverdige Nansenskolen og program fra morgen til kveld. I tillegg hadde vi vår egen hagefest (neppe av helt samme kaliber som kjendisfesten i Aschehougs hage, og dessuten betalte vi for drikken selv) og vi overvar åpningsforestillingen på Maihaugen som i år var et norsk indisk konglomerat, eller syntese (?), blant annet med en særdeles, og i alle for undertegnede, besynderlig tolkning av Peer Gynt med Kåre Conradi og den indiske Bollywood-skuespilleren Ila Arun. Friskt, levende og engasjerende!

Men, tilbake til Nansenskolen og seminaret. Jeg hadde personlig meget stort utnytte av alle programpostene. Det er lenge siden jeg har vært på et seminar og sittet glødende inspirert og sugd til meg inntrykk og erfaringer, for det å eksistere som forfatter, det å forsøke å bygge seg videre og alltid gjøre det bedre – det betinger knallhardt arbeid og evnen til å lytte og lære av fjellvante. Seminarverten vår var en av lærerne på Nansenskolen, og han har naturligvis selv også debutert som forfatter. Det er på sin plass å gi denne mannen, Hans Tarjei Skaare ubetinget skryt og honnør for å sørge for et knirkefritt arrangement og samtidig inneha den magiske evnen som gjør at alle og enhver til enhver tid føler seg velkommen og verdsatt. Lille meg, fra et bittelite forlag sammen med debutanter fra dinosaurene var akkurat like mye verdt som alle andre. Takk!

Programmet vårt var spekket med alt fra rent praktiske utfordringer rundt det å plutselig bli forfatter til gruppearbeid og forfatterforedrag. I den anledning er det helt naturlig å trekke frem Vigdis Hjorth. Å, hvilken sann fornøyelse det var å høre henne. I tillegg til å være en forfatter som skriver fletta og tatoveringsblekket ut av huden på hvem det skal være er hun en brilliant formidler! Det var ekstremt spennende å høre hvordan hun var inspirert av Kierkegaard i forbindelse med storverket Arv og miljø, om hvordan hun plasserte seg selv i en eksistensialistisk kontekst, og det meget langt fra Kierkegaards «spissborger». Om jeg får sjansen igjen vil jeg definitivt høre og se mer av Hjorth. Hun er rett og slett helt rå.

Rått var også programposten etter hagefesten, «åpen mikrofon». Her fikk man bevitne fremføring av tekster, enten i form av prosautkast, poesi eller ekstremt utagerende «performance-psycho-postmodernistisk stand-up». Ja, det er mitt forsøk på definisjon av et kunstnerisk utbrudd jeg med øyebrynhevende affekt opplevde.

En besynderlig ting er at  kritikerlaget  også samles i Lillehammer under Norsk Litteraturfestival. Det er ikke så fryktelig mange igjen av dem, så jeg forstår jo at også de har lyst til å få med seg det som er av liv og røre denne uken, men, likevel … de burde kanskje ha valgt en annen dato. Sjansen er meget stor for at de blir sittende å innta bayere med både forfattere og forleggere denne uken. Og det er kanskje ikke heeelt sturent …?

For meg som prosaiker var det ekstremt givende å tilbringe noen øl sammen med en gjeng poeter fra Trøndelag. En av disse, Asbjørn Stenmark, fremførte et herlig dikt «Bikkja»(jeg tror det var tittelen?), mens en annen av dem, Gunnar Wærness, fremførte poesi uten å fremføre poesi. Alt dette var særdeles givende å bivåne og være en del av, for dere tilførte noe nytt til meg i min forståelse av poesi, så: takk til dere!

Som deltager på debutantseminaret fikk vi også et armbånd som fungerer som «multipass» til hele festivalen. Alt som finnes av arrangementer, og det er ikke rent lite: det er en ganske så omfattende trykksak over hele ukens programmer. Dessverre er det slik at vanlige dødelige med andre jobber de må leve av og feriedager som må tas av kvoten ikke kan fortsette eventyret selv om det kunne vart nesten en hel uke. Likevel sitter jeg igjen med mengder av inntrykk, og det var særdeles hyggelig å hilse på såpass mange mennesker og kollegaer jeg aldri har truffet IRL før. Dere var jammen meg enda hyggeligere i virkeligheten! Og naturligvis var det hyggelig å treffe igjen dere jeg kjente fra før. Det er godt å ha noen å klore seg til helt i starten.

So, thank you, Lillyhammer!

 

lest 3 808 ganger