Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Om å takle (rare) tilbakemeldinger

Det står skrevet og meislet inn i marmor at en forfatter aldri noensinne skal gi tilsvar til en anmeldelse. Likevel finnes det flust av eksempler på at forfattere har gått i harnisk og svingt svøpen tilbake mot kritikerne.

Her er noen eksempler: Selveste Dag Solstad dro like gjerne på en foredragsturne for å hudflette kritikerne. Og her kritiserer Tore Renberg Morgenbladets anmelder. Forfatter Pia Edvardsen svarer på anmeldelse i Bergens Tidende. Her går Gaute Heivolls redaktør Aftenpostens anmelder etter i sømmene. Dette er bare noen få eksempler, og det bør være rom for at også kritikerstanden kan kritiseres. De er nemlig like fulle av feil og mangler som alle oss andre.

Det er helt naturlig at forfattere bør få kunne gi tilsvar til kritikere.

Er man først så heldig at man er blitt anmeldt i et autorativt organ skal man uansett være ytterst takknemlig. I virkelighetens verden er det nemlig slik at det er ekstremt vanskelig å få gleden av å bli anmeldt. Dette gjelder i særdeleshet de som blir utgitt på mindre forlag, og i absolutt særdeleshet for debutanter (såfremt de ikke er kjendiser).

Heldigvis har ikke de store og autorative organene lenger fullstendig kontroll over oppmerksomheten til nye bøker. Det finnes et sterkt og stadig voksende økosystem av bokbloggere og sosiale medier. I tillegg har vi bibliotek og skoleverket og den fantastiske jobben de gjør med å formidle litteratur.

I tillegg til dette finnes egne litteraturspesifikke sosiale tjenester som den globale goodreads.com og den norske bokelskere.no. Her kan enhver bokleser gi tilbakemelding på bøkene de leser. Enten i form av et kjapt terningkast, eller i form av en anmeldelse – eller begge deler. Greit nok, men et tilfeldig terningkast helt uten begrunnelse er like interessant som et sandkorn i Sahara. Jeg er temmelig sikker på at de aller fleste forfattere ofte tar en titt på tilbakemeldingene som kommer, for begrunnede tilbakemeldinger er egentlig det samme som små anmeldelser, og de kan gjerne gi forfatteren noen hint om potensiell forbedring av forfatterskapet. Jeg er slik. Jeg lytter og tar tilbakemeldinger på alvor. Som forfatter kan man ikke forvente at alle forguder det man har skrevet. Det er simpelthen ikke mulig og langt fra ønskelig å skrive en universelt elsket bok, siden vi alle er forskjellige og siden vi alle har forskjellige preferanser.

Likevel, når man gir tilbakemeldinger på et åndsverk, er det min absolutte mening at tilbakemeldingen må være rettferdig. Om man liker eller misliker et verk er ett fett, såfremt man handler realt og gir en begrunnelse på hvorfor man kom til konklusjon A eller B.
Jeg tar her et eksempel fra bokelskere.no hvor en aktiv bokleser og respondent gav Isilds Vrede et terningkast to. Et dårlig terningkast kan man leve med, og denne respondenten var også såpass raus at hun begrunnet det svake terningkastet. Det gjorde hun slik:

Jeg ramlet av da de kom til Valhall …

Det er da jeg finner det særdeles underlig at denne kvinnen i det hele tatt begynte å lese denne boken. Jeg siterer baksideteksten:

«Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør?
På gården treffer Trym ei merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig …
Isilds vrede er en «øko-fantasy» for alle fra 10-100 år. En fantastisk reise i norsk folketro og norrøn mytologi sammen med Trym, venninnen Frida og den enda mer mystiske Elise. …

Boken er markedsført som en fantasybok og plassert i lesergruppen 9-13 år. Det står eksplisitt på baksiden av boken at dette er en fantasyfortelling som spiller på norsk folketro og norrøn mytologi. I omtalen av boken legges det ikke skjul på at det er Yggdrasil som står i fare. Hvordan kan denne respondenten da skrive at hun ramlet av når de kom til Valhall? Jeg ser kun tre mulige forklaringer på dette:

  • Hun kjenner Valhall langt bedre enn meg.
  • Hun godtar ikke bokens premisser og har glemt at dette er en bok som hovedsakelig er ment for lesere fra og med ni år.
  • Hun har en skjult agenda.

Men, jeg kan ikke gjøre annet enn å spekulere. Denne bokelskeren har sagt sitt, og enhver får tolke utsagnet som de vil. Boken ble uansett funnet å inneha gode nok litterære kvaliteter til å bli innkjøpt av Kulturrådet. Flere ganger i uken får jeg gode ord fra lesere, og det er det viktigste.

Til høsten (håper jeg) kommer min neste bok, Belials Inferno, og den er i YA-segmentet.

 

lest 440 ganger

del på

Ingen kommentarer ennå.

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *