Dolores Redondos krimdebut «Den usynlige vokteren» er en intrikat, krevende, mangefasettert og frisk leseropplevelse.
Først en advarsel: Dette er ingen lettfattet fortelling du blåser gjennom på en kveld. Med andre ord: Dette er langt fra samlebåndskrim. Det er noe friskt, noe annerledes, noe mørkt og flerdimensjonalt som spiller på mange strenger samtidig – uten at det dermed ender i kaos. All heder til oversetteren som virkelig må ha lagt seg i selene og gjort skikkelig research for å omskape et univers som for den jevne nordmann er mildt sagt fremmedartet. På en måte. Men ikke helt.
Som mange andre krimlesere foretrekker jeg å lese norsk krim. Ganske enkelt fordi det et lettere å leve seg inn i handlingen og identifisere seg med både karakterer, klima og omgivelser. Harry Hole og Oslo er velkjent. Derfor var det en spennende opplevelse å gyve løs på spansk krim med dype røtter i baskisk mytologi. Ganske snart viste det seg at dette er en heftig thriller hvor mange av grepene i «nordic noir» benyttes – men med spansk koloritt. Feil, med baskisk koloritt. Dolores Redendo maler et slikt bilde av naturen at det er vanskelig å ikke høre bruset fra elven, å føle vinden fra pyreneene, og ikke minst: å skimte det mytiske vesenet Basajaun (den usynlige vokteren), en skogsskapning hvis rolle er å beskytte nettopp naturens renhet.
Inspektør Amaia Salazar blir satt til å lede etterforskningen når liket av en ung jente blir funnet ved bredden av elven Baztán. Det er flere eiendommelige trekk ved likfunnet; et par pene lakksko blir funnet på stien overfor, pekende ned mot jenta. Klærne hennes er splittet fra hals til skrittet. Håret hennes er dandert pent til siden, hun ligger med håndflatene vendt oppover, og kjønnet hennes er barbert. Kjønnshårene er strødd ved siden av henne, og over kjønnet ligger en tradisjonell kake: en Txatxingorri.
Det viser seg at jenta ikke er blitt voldtatt. Hun er kvalt ved hjelp av en hyssing. På liket blir det også funnet dyrehår.
Snart antas det at drapet muligens kan settes i forbindelse med et annet drap som skjedde for en måneds tid siden. Og etter hvert skal det vise seg at flere ungjenter blir funnet på tilsvarende måte. Etterforskningen tvinger Salazar til å oppsøke fødestedet sitt, et sted hun bare forbinder med dårlige erfaringer, og nøyaktig hva og hvorfor vil jeg ikke røpe, annet enn at det er meget forståelig. Det som derimot kan sies er at foreldrene hennes driver et bakeri … som nå blir skjøttet av søsteren hennes, hun som ble igjen og overtok arven, og som tok ansvar for å pleie den syke moren deres.
Dette er en thriller hvor handlingen stadig blir mer intens mens flere mytologiske aspekter veves logisk sammen til en herlig villedning. Dolores syr sammen et cresendo av mytologi, nye drap, og en etterforsker som blir tvunget til å gjenoppleve og ta et endelig oppgjør med de grusomme demonene fra hennes egen fortid.
Den usynlige vokteren er et konglomerat av skjebner, ledetråder, mytologi, natur og paganisme. Konglomeratet er innenfor et så levende rammeverk av natur at du kjenner duften av lyng, mose og pels. Hovedpersonen kles så naken at du ikke kan unngå å bli dratt under huden hennes og ta del i det fryktelige som hjemsøker henne og river opp gamle sår. Forfatteren har virkelig lykkes med å skape en intim nærhet til mennesket i etterforskeren.
I bunnen av fortellingen ligger de kulturelle forestillingene om renhet, om det matriarkalske, om reproduksjon og begjær. Alt dette representeres i de mytologiske usynlige vesenene. Skjønt, usynlige og usynlige …
Denne boken har like mange sider som en utsøkt diamant har fasetter. Den kan sikkert også tolkes på mange måter. Min leseropplevelse var i alle fall udelt positiv, selv om jeg likevel har noen få innsigelser.
En knust fostermor som er tungt medisinert etter et drap vil neppe plutselig kunne gripe inspektørens hånd og snakke sammenhengende med henne over flere sider. Men det blir delvis rettferdiggjort med det påfølgende (sitat): «Amaia bevitnet denne kvinnens overveldende drama med stor tristhet, en tristhet som også delvis var hennes egen: magen hennes, hennes ufødte barns grav.»
PS: Den usynlige vokteren er Dolores Redondos første roman i en trilogi og har solgt 100 000 eksemplarer i hjemlandet Spania. Hun kommer til Krimfestivalen i Oslo 6. – 8. mars
Kalde fakta:
- Tittel: Den usynlige vokteren
- Forfatter: Dolores Redondo
- Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord
- Genre: Krim
- Forlag: Cappelen Damm
- Sidetall: 432
- Utgitt: 2014
- Kilde: Anmeldereksemplar
- Mitt terningkast: 5
- Integritetserklæring
lest 5 829 ganger