Når er nok - nok?
Jeg jobber for tiden med et fantasymanus, fantasy ment for ungdom, primært, men egentlig for alle som liker genren. Det er forløsende, morsomt og rett og slett givende å skape førsteutkastet som vokser med ca 10 K ord i uka.
Likevel har jeg nå kommet til et punkt hvor jeg stusser over hva som er nok. Med det menes i denne forbindelse følgende: Hvor detaljert og hvor mye skal man egentlig beskrive en fantasiverden? Dette er en verden hvor nesten alt er forskjellig fra vår verden, til og med naturlovene oppfører seg annerledes.
Jada, jeg vet at det lette svaret er «nok, men ikke for mye», eller «kun det som er viktig for handlingen». Men det er et svar som gjør meg akkurat like klok. Jeg har lest en god del bøker i genren, men min fantasiverden er unik på såpass mange plan at det er nødvendig å gi noen redegjørelser for hvordan det ser ut, hvilke (natur)lover som gjelder og livet til de som faktisk befolker denne verdenen.
Neida, beskrivelsen av denne verdenen fortelles ikke, den oppleves av og meddeles til Protagonisten. Jeg vil gjerne at denne verdenen skal få kjøtt og blod, innbyggerne skal virke i den og ikke bare være pappfigurer, derfor har jeg latt protagonisten ferdes rundt for å observere og undre seg.
Og er ikke dette egentlig en viktig del av fantasibøker? Selvfølgelig er det konfliktene og handlingen som skal drive alt fremover, men dette skal jo skje innenfor rammer og omstendigheter som er av en annen verden, og derfor bør det vel også dveles litt ved dette?
