Så er datoen gitt. 20 oktober 2017. Den vanskelige andreboken kommer fra trykkeri til sentraldistribusjonen. Belials Inferno er klar for ulvene!
Jeg trodde at nervene ville være vesentlig mer avslappede denne gangen. Jeg mener: Å debutere skjønnlitterært er en altomgripende, ekstrem opplevelse. Det er så skjellsettende nervepirrende at ord blir utilstrekkelige. Tross alt var det snakk om et viktig livsmål som endelig var rodd i havn.
«Isilds Vrede» bestod testen. Jeg solgte langt mer enn den gjennomsnittlige debutant, og boken ble innkjøpt av Kulturrådet. Det gikk bra. Faktisk over all forventing.
«Da bør det gå litt bra denne gangen også. Tross alt har du vært gjennom en bokfødsel tidligere, med alt det innebar av både glede og unevnelige redsler.»
Det er dette jeg prøver å si til meg selv, nå, i et forsøk på å stagge nervene, men mine indre demoner nekter meg å finne roen. I stedet sier de:
«Hallo, æpp-æpp-æpp, jekk deg ned, ta frem din Sandemose og les Janteloven! Du må for all del ikke finne på å bli innbilsk, din narr!»
OK. Vi tar den frem igjen, og jeg finleser loven på ny. (Joda, jeg kan den utenat, naturligvis kan jeg den utenat. Men av ren ærefrykt føler jeg at den likevel fortjener å bli penslet ut i all sin sannhets hete). Så, her kommer den:
- Du skal ikke tro at du er noe.
- Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
- Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
- Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
- Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
- Du skal ikke tro du er mere enn oss.
- Du skal ikke tro at du duger til noe.
- Du skal ikke le av oss.
- Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
- Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
Ave Cesar.
Grøss og gru. Jeg gleder meg til boken kommer ut. Virkelig. Men jeg gruer meg også. Virkelig. Den berømte andreboken, av alle ting. Den må være bedre enn forgjengeren. Jeg vet det, og det verste av alt: det tror jeg faktisk at den er. Men, hvem er vel jeg til å mene? OK, nok om min Kierkegaardske angst, jeg vil gjerne si litt om boken.
Nei, det har seg ikke slik at denne boken ble skrevet på under ett år, i og med at «Isilds Vrede» ble utgitt sent i september i fjor. Det er rett og slett ikke mulig, for det er oseaner av jobb med et manus etter at det først har blitt antatt. Det skal gjennom x runder med redaktør og så videre.
Første gang jeg sendte fra meg «Isilds Vrede» for vurdering hadde jeg allerede kommet et godt stykke avgårde med oppfølgeren, «Belials Inferno». Som du sikkert kan tenke deg er det (minst) ennå en bok i horisonten (innenfor denne genren og med dette publikummet), men det er en annen historie.
Belials Inferno er en frittstående oppfølger til Isilds Vrede. Hovedpersonene er derimot blitt litt eldre. (Tross alt har det gått et år siden forrige gang vi så dem). Følgelig er dette en fantasyfortelling som definitivt er i den såkalte Crossover-kategorien. Den er mørkere, mer intens og definitivt råere. Men vi er i det samme universet, vi befinner oss i Lyngset, og boken spiller fortsatt på norrøn mytologi og norsk folketro, men denne gangen skjer det noe dramatisk med tiden. Samtidig stifter vi bekjentskap med en skikkelse fra klassisk demonologi.
Forgjengeren, Isilds Vrede, tok lettere på karakterens sjelsliv og egenhet. Slik er det ikke i Belials Inferno. Her dras du under huden. Virkelig.
Belials Inferno er på 349 sider. Den har ISBN 978-82-8330-16-56. Coverdesigneren har laget et absolutt heftig bokomslag som absolutt yter historien rettferdighet.
Jeg siterer fra baksideteksten:
Trym og Frida er kjærester, men en kveld forsvinner Frida sporløst.
Trym skjønner at det henger sammen med hennes egenskaper som
“halving” – og han er den eneste som kan redde henne.Frida har i mellomtiden havnet i året 1666, da den onde Belial er
lensmann i bygda.Belials djevelske prosjekt er å samle alle halvinger og utrydde dem,
for slik å få mer makt . Nå mangler han bare Trym…Belials inferno er en frittstående fortsettelse på «Isilds vrede» (2016).
Ja, jeg er nervøs, men jeg gleder meg også. Dette er en god bok som definitivt fortjener fair play. Jeg gleder meg til å holde frieksemplarene i hendene og snuse inn duften av ferske bøker, før de kastes for ulvene.
Jeg er klar!
PS: Her finner du boken hos forlaget, Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag.
Trykk her for å lese de tre første kapitlene!
lest 3 233 ganger
