Skrivingen går nå vesentlig raskere enn planlagt. Status per 11.11 er 62 300 ord. Ifølge progresjonsmålet jeg har gitt meg selv skal jeg skrive maks 10 000 ord i uka, følgelig burde 60 000 ord være nådd mandag 14. november.
Førsteutkastet mitt vokser altså med rakettfart. Min ultimate lottogevinst nå ville bestått av tid til å skrive på dagtid – og ikke minst: en mentor.
Følgende spørsmål svirrer ubesvart rundt i hodet mitt nå:
- Har jeg tatt med for mange detaljer?
- Er det for mange dialoger?
- Er dialogene for lange?
- Bruker jeg ord som ungdom ikke forstår eller har noe forhold til?
- Er jeg for drøy i tilnærmingen til sex og vold?
- Når kommer det naturlige vendingspunktet, egentlig?
- Hvor lang kan egentlig denne storyen få lov til å bli?
Av gode slutninger er den beste at jeg ser at universet jeg har skapt gir muligheter for en drøss med flere historier. Jeg har faktisk begynt å tenke på videre eskaleringer allerede, og jeg har en klar formening om hvordan første bok skal avsluttes.
Det er vel også å regne for et luksusproblem at jeg ikke klarer å stoppe å skrive. Førsteutkastet vil nok bli temmelig langt. I flere av ungdomsfantasyene jeg har lest ligger antallet ord per side rundt 200-220. Det vil si at førsteutkastet mitt så langt er på 297 sider hvis jeg regner 210 ord per side. Og fremdeles er jeg langt fra mål!
Når det er sagt: Dette er bare et førsteutkast. Det kan godt hende at hele kapitler, ja, kanskje flere kapitler forsvinner under omskrivingen. Nye passasjer kan også komme inn. Det er uhyre vanskelig å si noe om den endelige teksten i denne fasen. Det viktige nå er å følge utviklingen mot det grunnleggende klimakset og få ned dette på skjermen.
Så langt har denne reisen vært en sann fornøyelse for meg. Det skal bli spennende å se hvor jeg ender.
Så kan jeg drømme videre om å ha en streng, men pedagogisk mentor og massevis av tid å skrive på.
De samme undringene fikk meg til å dele manuset mitt på midten.
Når man rammes i sitt innerste?
Kryp.