Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Krim med en dypere undertekst

Smertens Aveny er den andre boka hvor vi følger eks-politimannen Stein Inge Olsen (Stingo) som lever i eksil på Filipinene. (Forrige bok het ”Magellans Kors” og ble utgitt på Juritzen forlag i 2009).

Smertens Aveny.

Smertens Aveny.

Stingo er en mann som er hardt prøvet. I det første kapittelet får vi ane deler av ham, en mann som er klar for å avslutte det hele, før han blir avbrutt av en telefonoppringing  og blir gjort kjent med at en bekjent er funnet drept.  Stingo avbryter sitt planlagte selvmordsforsøk og begynner å nøste i saken.

Stingo er støpt i den samme formen som  mang en klassisk politiroman-helt er tilvirket i. Pragmatisk, ingen ting å miste, dystopisk,(ofte) alkoholisert, forslitt, forsoffen, alvorlig syk og suicidal, men likevel med en utpreget logisk sans og en drift etter å løse mysterier og gjenopprette rettferdighet som langt overgår enhver kjønnsdrift.  Man skulle anta at boka følger den tradisjonelle krimoppskriften, hvor man ender opp med at helten sirkler inn en bad guy og til slutt feller ham.

På mange måter er det nettopp det som skjer, men, og det er et stort men: denne boka har et adskillig dypere budskap. Dette er nemlig noe så uvanlig som en krimroman som etser tak i nervene dine, klatrer opp til hodet og sniker seg inn i hjernen din, utfordrer deg og krever at du åpner noen vanntette skott. Den røsker i alle dine oppfatninger om hvordan verden er, hvordan den burde være, og hvor utrolig feil du kan ta og hvilke enorme konsekvenser det kan ha hvis du er forutinntatt. For i dramaet som utspinner seg i Smertens Aveny er ingenting slik som det egentlig ser ut som. Du er garantert å få flere ”å dæven- opplevelser”. Dette er nemlig noe så sjeldent som en krimroman som tar stilling og mener noe viktig. Dette er like så mye en litterær fortelling som det er en fullblods kriminalroman. Hvis du tør å lese den er det meget mulig at den vil endre deg.

Smertens Aveny er en hardkokt krimfortelling som oser av realisme. En av forskjellene på denne romanen og andre norske krimfortellinger er at handlingen foregår på Fillipinene. Forfatteren har bodd der i mange år og tar deg med på en reise hvor du kan føle luktene og ane smakene: du kan føle fortvilelsen og håpløsheten og du vemmes av smerten.

Dette er ei bok helt uten overflødige ord og døde partier. Karakterene er mange, sammensatte og troverdige, og hovedpersonen selv, Stingo, får i denne boka sjel i tillegg til kjøtt og blod. Det er umulig å ikke føle ham.  Stingo så dagens lys i romanen Magellans Kors som er forfatterens krimdebut. Jeg har lest denne også, men opplevelsen den gang var for undertegnede noe mer lunken ettersom Stingo ikke gjorde noe spesielt inntrykk på meg. Det gjør han derimot så til de grader i Smertens Aveny. Stingo er en mann man blir glad i.

Forfatteren er såpass raus at han har porsjonert ut de første kapitlene fra boka i en egen gruppe på Facebook, derfor siterer jeg ikke noe fra selve teksten, det kan du lese selv på den nevnte Facebookgruppa.

Hvis du vil lese en god, drivende og spennende norsk krimroman som utfordrer etablerte sannheter – da skal du lese Smertens Aveny.

Kalde fakta:

[bullet_list icon=»star» indent=»10px» style=»light»] [/bullet_list]
*  Jeg vet ikke det eksakte sidetallet i ferdig bokform, men det er nok høyere enn dette.

** Jeg vil gjerne opplyse om og understreke følgende: Bakerst i denne boken er det listet opp navn på personer som har bidratt i arbeidet med sluttstillingen av denne boken. Der er mitt navn også. Jeg har lest og kommentert og bidratt med teknisk kompetanse for korrekte faktaopplysninger i manus. Dette er en jobb som undertegnede ikke har mottatt et øre før. Jeg har heller aldri møtt denne forfatteren fysisk.

del på