Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Siste romanmanus

Status akkurat nå

Status akkurat nå

EDIT 2017: Dette er veldig lenge siden. Hvordan det gikk med dette manuset? Det er slettet med noen og tredve ganger overskriving.  Borte – for godt.

 

I lang tid har jeg nå flikket på, endret, skrevet helt om, forkastet og lagt til opp og i mente. Jeg holder på med den aller vanskeligste delen av jobben med et manuskript, og det er å gjøre manuskriptet såpass litterært at jeg tør sende det fra meg. Det skjedde ikke forrige gang. Nå skal jeg ta det så langt som jeg kommer, siden jeg har innsett mangt og meget siden forrige refusjon.

Manuskriptet det dreier seg om er vel såpass nært inntil definisjonen av en psykologisk thriller at jeg tror det hører hjemme i den båsen. Innfallsvinkelen og historien er temmelig original. Underveis i skriveprosessen skjedde det mye rart med plottet, og den endelige storyen fravek mye fra den opprinnelige planen. Men jeg tror det var lurt.

Den store jobben med et romanmanus er ikke å skrive historien. Nei, det er bare gøy. Jobben er alt som kommer etter at punktum er satt. Når du kikker forvirret ut fra skrivehulen og gnir deg i øynene. Du har noe der inne som ikke er annet enn et stykke delvis tilformet råmateriale.

Jeg er ferdig med den sjette store omskrivingen nå, og er igjen kommet til det stadiet hvor jeg må la resultatet hvile et par uker før jeg ser på det igjen. Hvile er viktig, det kan du også lese om hos forfatteren Stian M. Landgaard.

Så får vi se, om jeg får noen på kroken denne gangen. Sjansen er betydelig større. Denne thrilleren har svært mange overraskelser og opererer på flere nivåer. Vekslingen mellom nivåene har nå blitt mer heldige.

 

Her er et lite utdrag fra prologen:

Han løp.

Blodsmaken i munnen føltes metallisk og pulsen banket i øregangene. Han måtte så langt vekk som overhodet mulig! Skarpe greiner pisket, torner flerret revner i bukse og skjorte, men han enset ikke smerten, han sprang, knyttet nevene, han kunne ikke miste steinene. Aldri.

Et skarpt smell fikk ham ut av balanse slik at han ramlet med haken først ned på den fuktige bakken. Var han truffet? Han kunne ikke sjekke, han måtte videre. Kroppen virket, han spyttet jord og kastet et raskt blikk bakover. Ingen var å se. Bare grønt og atter grønt. Rare lyder, men ikke de lydene han fryktet mest.

Han holdt seg lavt i buskaset, krabbet mellom store bregner og hengende slyngplanter før han bråstoppet. Foran ham, på en stein, stod noe som måtte være en fugleedderkopp og vurderte ett av to. Den hadde en stor hårete kropp. En gammel redsel fra dypet av hjernestammen fikk ham til å stivne. Han måtte være taus! Edderkoppen tok et prøvende skritt til siden, så ett til, før den forsvant.

Han reiste seg på huk, strakte hals og kikket stjålent. Ingen var å se, naturligvis. Det var umulig å se noen i en slik tett skog. Smellet hadde kommet bakfra, men det var dumpt, på en måte som at skuddet ikke gikk i hans retning. Kanskje de hadde mistet ham av syne og … Kort fra prologen

 

lest 2 034 ganger

del på

Comodo SSL