Flerdimensjonale aktører

En troverdig aktør i en fortelling vil alltid og uansett inneha flere dimensjoner. Hvis ikke, har du en pappfigur. Foto: Alessio Lin via Unsplash.

Tenk deg det edleste mennesket du kjenner. En person som simpelthen renner over av godhet. Også dette mennesket har sine mørke sider og psykopatiske trekk. Det er det som gjør det til et sammensatt og ekte menneske. Ingen er udelt gode helgener. Ingen. De som tilsynelatende fremtrer som feilfrie og komplett endimensjonale er dem du skal passe deg for.

Karakterene i teksten din må være troverdige. For å skape troverdige aktører må de være flerdimensjonale. Altså: som mennesker flest. Protagonisten din, hovedpersonen, skal naturlig nok besitte svært mange gode (eller ønskede) karaktertrekk. Som regel. Kanskje skal protagonisten din være utsøkt god og edel. Javel, det er greit nok, men for at protagonisten, eller hvilken som helst av de andre aktørene skal være troverdige, må de også besitte flere karaktertrekk.  Ingen  er bare gode og snille. Alle har minst én skyggeside. Kanskje denne er karakterens rake motsetning som gjør den til en helhet. I virkeligheten finnes det overhodet ikke enten good guys eller bad guys. Ikke engang barn er slik.

Uventede grep

En troverdig karakter er også en spennende karakter. Spennende karakterer kan reagere uventet, og det gir rom for at teksten kan ta uante og interessante vendinger. Ville det ikke vært mer fornøyelig om Barbie myrdet Ken etter at Ken slengte døra i trynet hennes? Hva hvis Lilleulv endelig sa seg enig med fatter’n og spiste de tre små grisene?

Når man konstruerer flerdimensjonale karakterer må man også passe seg for ikke å havne i den store klisjéfellen. For eksempel krimklisjé nummer en: protagonisten hater seg selv og har gjerne alkoholproblemer og store problemer med å forholde seg til kvinner, men vedkommende er en meget dyktig etterforsker. Ikke gjør det, for det er utbrukt.

Videre er det slik at storyen din skal utvikle seg. Protagonisten skal utvikle seg, men trenger (og bør definitivt ikke)  å avdekke samtlige sider av seg selv med en gang, men flere sider kan enten bli lokket frem eller avdekket etter hvert som historien skrider fremover. Protagonisten skal gjerne være endret når punktum er nådd.

Pappfigurer

Det motsatte av en flerdimensjonal aktør er en såkalt  pappfigur . Pappfigurer er 100 % forutsigbare. De besitter overhodet ingen interessante eller uventede sider, og de har gjerne utelukkende en gjesterolle i en fortelling, for de vil uansett aldri bringe noe til verken fortellingen, leseopplevelsen eller livet, ikke annet enn ergrelse og hoderysting. En pappfigur er absolutt endimensjonal og kraftløs med like mye integritet og substans som oppbløtt bomull.

lest 7 054 ganger