Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

La oss snakke om … ektoplasma!

 

 

Det hyles og ropes om vær og uvær i hytt og vær, så derfor er tiden inne til å reflektere litt over noe helt annet. Mitt bidrag til noe endret fokus er: Ektoplasma.

 

Javel. Og hva er så det? Jo: Ektoplasma er benevnelsen på en angivelig dupleks substans, gjerne gjengitt som noe gråaktig i fargen og med en slimete konsistens, og denne substansen sies å være en fysisk manifestasjon av en åndelig/fysisk karakter.

 

Ektoplasma er nemlig substansen som blir kanalisert og materialisert fra «åndeverdenen»1 via og gjennom et medium2. Ektoplasma kan danne form som et menneske eller andre skikkelser3, og denne materialiserte fysisk/åndelige gespensten vil da kunne utføre handlinger og/eller overbringe budskap, og til og med føre en dialog med bisitterne under en spiritistisk seanse4.

Er du med så langt? Bra. Da er det store spørsmålet: Hvorfor i all verden skriver jeg noe om dette? Hvorfor tar jeg ikke opp viktige og tidsriktige temaer som varmerekord, leppeforstørring, nye dietter, hvorvidt man kan gå i shorts på jobb eller forventningene til årets jordbærsesong?

Svaret på det er veldig kort og enkelt, og blir herved postulert på godt norsk: Det driter jeg i.

 

Hels Nidinger

Det som derimot er svært viktig for meg er at til høsten utkommer min tredje skjønnlitterære bok. Fantasyeposet om halvingene Trym og Frida ble til en trilogi, og til høsten utkommer altså Hels Nidinger. I denne boken har jeg på sedvanlig vis lekt meg godt med mytologi og folketro, og denne gangen spiller faktisk ektoplasma en viktig rolle. Jeg har faktisk «løst» problemet rundt hva denne underlige substansen er, og det er jo intet mindre enn en viktig verdenssensasjon, langt viktigere enn temaene som er nevnt ovenfor.

Trilogien om halvingene Trym og Frida.

I Hels Nidinger får forresten leserne et gledelig gjensyn med to karakterer som ble svært godt likt i debutboken min, Isilds Vrede. Igjen får vi møte hulderen Elise, og denne gangen blir det svært dramatisk for henne. Mer vil jeg ikke si om det. Vi møter også igjen dvergen Mjødulf Bergknas; han har vært med i begge de forutgående bøkene, og han slipper heller ikke unna i denne, selv om han mer enn gjerne kunne vært dette foruten.

Jeg gleder meg til høsten, jeg gleder meg til å ta dere med ut på en reise til Nivlheim; jeg gleder meg til å ta dere med til Hel, til å la dere treffe igjen Trym og Frida og en rekke andre i en forrykende avslutning! Og jeg gjentar lovnaden: Gåten rundt ektoplasma blir besvart!

 

 

En kuriositet

Som en liten kuriositet til de som ikke kjenner meg: Jeg har faktisk studert fysisk mediumisme. På ramme alvor. Dette var da jeg arbeidet med hovedfag i Sosialantropologi og bestemte jeg meg for å dykke inn i de antropologiske aspektene rundt fysisk mediumisme, i samtiden, og jeg tilbragte ett år i London; ett år hvor jeg valfartet til fysiske og mentale seanser, hvor jeg satt i hundrevis av timer i biblioteket til Society of Psychical Research, hvor jeg intervjuet og snakket med mengder av mediumer og svært, svært fargerike og sammensatte personligheter.

Følgelig er jeg å regne for en ekspert på fysisk mediumisme, en noe underlig spesialisering som aldri noensinne vil kunne gi én eneste krone i kassen, men som har gitt meg uendelige mengder med inspirasjon og eventyr du bare kan drømme om.

Så, kjære leser: Til høsten kommer altså Hels Nidinger. Som de to andre bøkene, Isilds Vrede og Belials Inferno, blir den utgitt på Liv Forlag. Boken blir produsert bak stive permer og som e-bok. Hels Nidinger er lang, men jeg garanterer at det ikke er noen døde partier, selv om du fraktes både til Hel og Nivlheim!

Vi leses!

Men før det må du huske på å nyte sommeren for alt hva den er verdt, med eller uten ektoplasmatiske manifestasjoner rundt deg.

 

 

Fotnoter

  1. Åndeverdenen er her et begrep som tar utgangspunkt i en filosofisk/religiøs tradisjon hvor det antas at selvet/«ånden» overlever kroppen og fortsetter å eksistere på et annet plan etter døden.
  2. Et medium er i denne sammenheng en reaktiv, passiv vert i transe, og har kun til hensikt å opptre som en kanal for kommunikasjon med «åndeverdenen». I motsetning til sjamanen, som trer inn i og kan utføre handlinger i «åndeverdenen», er et spiritistisk medium fullstendig passivt.
  3. Under en seanse med det skotske mediumet Helen Duncan ble det angivelig dannet en hest via ektoplasma fra mediumet.
  4. En spiritistisk seanse foregår på to forskjellige måter: Den ene formen for seanse kalles «mental» mediumisme, og her er mediumet i våken tilstand og «kanaliserer» budskap fra åndeverdenen til tilhørere. Den andre formen for spiritistisk seanse er såkalt «fysisk» mediumisme. Her går mediumet inn i en transe; seansen finner sted i dunkle omgivelser, og når mediumet er i transe begynner fysiske fenomener å skje i rommet. Dette kan være objekter som svever rundt omkring, stemmer som farer gjennom luften, bord som løfter seg, tilhørere som blir fysisk berørt eller løftet, gjenstander som dukker opp fra ingen steder, samt at mediumet i transe begynner å snakke med annen stemme, eller på et annet språk, og svarer på spørsmål om det hinsidige. De fysiske fenomenene forklares med at det er ektoplasmatiske manifestasjoner fra mediumet som forårsaker dem. (Kilde: Forfatteren).

lest 855 ganger

del på

Comodo SSL