Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Rapport fra en krimfestival

Den første ”Hans Olav Lahlums krimfestival” på Bokhotellet Lyngørørporten i Gjeving var en lærerik, intim og engasjerende opplevelse. Den følgende teksten er å anse som mitt subjektive inntrykk etter en herlig helg med inspirerende og givende mennesker.

 

En av bokbyens mange bokhandlere - etter at Beltø eller noen andre klarte å grave den frem igjen. Fantastisk betjening hos alle bokhandlerne!

En av bokbyens mange bokhandlere – etter at Beltø eller noen andre klarte å grave den frem igjen. Fantastisk betjening hos alle bokhandlerne!

Krimfestival på et bokhotell med en nærliggende bokby! Slikt får tennene til å løpe i vann for krimelskere og litteraturengasjerte. Men å ankomme en vakker sørlandsidyll en fredagskveld i januar når samtlige av værgudenes frostkjemper og hylende vinddemoner har fått frie tøyler – se det er en adskillig skumlere opplevelse enn all verdens krim, thrillere og horrorfortellinger. Når det først snør i øst-Agder, da snør det skikkelig seriøst. Jeg hadde den samme opplevelsen som Egeland fortalte til Lahlum da de ankom hotellet like før meg – på en adskillig mer levelig vei (kjøring etter GPS er ikke det lureste når verden er komplett whiteout) – nemlig åpningsscenen i Egelands debutroman  ”Ragnarok” (opprinnelig ”Stien mot fortiden”), og ville ikke blitt det minste forundret om en gård fra vikingtiden plutselig skulle dukke opp rett foran meg, der jeg befant meg hinsides tid og rom, langt inne i skogen.

Etter å ha fått senket hvilepulsen til akseptable 384 slag i minuttet og mot alle odds kommet helskinnet gjennom en mildt sagt nedsnødd og gjendrevet eselsti i Nivlheim, føltes det nærmest som en åpenbaring å endelig skimte lys gjennom snøføyke, fonner og mørke granlegger. Ingen vikinger kom for å hogge meg i biter. Verken Yme eller andre jotner fikk tak i meg.

Bokhotellet viste seg å være et leilighetshotell med store og fine rom fordelt på småhus nedover en vik. Resepsjonsbygget var også konferanselokale, mens man måtte en kort tur ut i kulden før man gikk ned til spisesal og bar. For å oppsummerer hotellet fort:  Absolutt tilfredsstillende lokaliteter, utsøkt mat, intimt, og med et personale som gjør at du straks planlegger å besøke dem på nytt.

Det samme kan sies om alle bokhotellets og bokbyens ambassadører, hvorav en av dem, ordføreren selv (Norges sterkeste ordfører), som i tillegg er politimann og strongman(!), alle gav et uslettelig inntrykk av ekte engasjement for litteraturen, for den idylliske sørlandspletten sin, og for stor imøtekommenhet. Tenk, i lille Tvedestrand er det hele syv bokhandlere, hvorav flere av dem er antikvariater! På programmet var selvfølgelig også en tur innom Tvedestrand hvor vi ble invitert til å løse et krimmysterium på en lokal café, før det ble guidet tur til samtlige av den totalt nedsnødde byens mange bokhandlere.

Hele helgen var proppet med programmer og aktiviteter, hvor Hans Olav Lahlum åpnet det hele ved å presentere hvilke han anser som Norges beste nålevende krimforfattere. Disse fem øverste er (i prioritert rekkefølge):

1. Gunnar Stålesen, 2.Tom Egeland, 3.Jørn Lier Horst, 4.Jo Nesbø og 5. Chris Tvedt.

OK, jeg knabbet bildet fra Tom Egeland, men jeg var fotografen. OK? F.v.: Tom Egeland, Hans Olav Lahlum, Trude Teige, Elisabeth Gulbrandsen, Chris Tvedt og Anne Cecilie Remen.

OK, jeg knabbet bildet fra Tom Egeland, men jeg var fotografen. OK? F.v.: Tom Egeland, Hans Olav Lahlum, Trude Teige, Elisabeth Gulbrandsen, Chris Tvedt og Anne Cecilie Remen.

Forfatterne som deltok på festivalen var Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Chris Tvedt, Elisabeth Gulbrandsen,  Anne Cecilie Remen, og Trude Teige.  Dette spennet av forfattere og ikke minst det store spennet de utgjør i genre innad i krimmen (Lahlum hevdet på festivalen å ha avslørt ikke mindre enn ni kategorier/typer av norsk krim) gav en meget stor bredde og et unikt innblikk i de enkelte forfatternes egne historier og særegenheter. Her er noen korte tanker om hver av dem:

Hans Olav Lahlum er velkjent for de fleste, og det var en sann fornøyelse å være tilhører til dette vandrende orakelet som uansett hva har en humoristisk kommentar til det meste. Lahlums historiske krimromaner er sjelden vare i Norge, og Lahlum er selv en sjelden vare. Nevnte forfatter avholdt også et meget interessant foredrag om hvordan forfatterbransjen har endret seg. Dette var såpass godt at jeg kommer til å skrive en egen artikkel om det litt senere.

Tom Egeland er, når han ikke intervjuer eller blir intervjuet, som alltid den meget observante mannen, omgitt av en sky av mystikk og komplekse konspirasjoner, men som alltid sitter der med et lunt glimt i øyet.

Det er en vanskelig øvelse å kategorisere hvor i krimuniverset brorparten av suksessforfatteren Tom Egelands bøker hører hjemme. Men, de klassiske ingrediensene er jo der: den utløsende faktor, spenningen, mysteriet, oppklaringen og et mord eller flere. Ifølge den gjengse oppfatning av kriminallitteratur er det vel strengt tatt bare Trollspeilet (1997) som kan sies å være ”mest” krim. Egelands forfatterskap tar gjerne utgangspunkt i historiske mysterier og gåter, og han må vel sies å være norges fremste nålevende spennings- og thrillerforfatter.  Til våren kommer det femte kapittel i Bjørn Beltøs fantastiske eventyr i ”Den 13. disippel” hvor tråden etter ”Sirkelens ende” tas opp igjen! Jeg gleder meg stort.

hans Olav Lahlum er dyktig som forteller, foredrager, intervjuer og bokbader.

hans Olav Lahlum er dyktig som forteller, foredrager, intervjuer og bokbader.

Anne Cecilie Remen har foreløpig kun utgitt én bok, ”På direkten”, som omhandler et direktesendt drap på en nyhetsankerkvinne hvor vi blir introdusert for etterforskeren Christina Fiori Mørk (ps: du finner henne på Facebook!). Remen er selv journalist fra NRK. Da hennes debutroman var klar ble hun rammet av aggressiv kreft. Maken til dame; hun nektet å la dette knuse seg og bet tennene sammen samtidig som hun jobbet døgnet rundt med å promotere sitt gryende forfatterskap. Dette bar frukter, og boken ble en suksess. Denne damen er en sammenhengende utstråling av viljestyrke, positivitet og energi; det er umulig å ikke beundre henne. I dag er hun frisk, og hun har på ingen måte lagt forfatterskapet på hyllene. Det var forøvrig Remen som hadde laget krimplottet vi skulle løse på en café i Tvedestrand som ett av lørdagens arrangementer.

Jeg har aldri tidligere truffet Chris Tvedt. Førsteinntrykket jeg fikk av ham var av en målrettet mann meislet i marmor. Tvedt har jo gjort stor suksess med bøkene om den lurvete forsvarsadvokaten Mikael Brenne. Så foretar han det ingen forfattere med suksess gjør: han introduserer en ny helt, kripos-etterforsker Edvard Matre! Slikt er jo litterær galimatias, men Matre ble godt mottatt. Og nå skriver han faktisk bøkene sammen med kona, Elisabeth Gulbrandsen. Det var fascinerende å høre hvordan dette startet, og ikke minst hvordan de gjør dette sammen som en slags norsk «Kepler«.

Som Remen har Trude Teige bakgrunn fra media, men hun kommer fra TV2. Teige er nødt til å finne noe som virkelig engasjerer eller opprører henne før hun skal skrive som den sosialrealistiske formidleren hun er. Hun skiller seg fra de andre ved at hun startet forfatterskapet med en historisk roman fra egne hjemtrakter, og med hendelser fra hennes egen slekt i boken ”Havet Syng”. Hennes foreløpig siste krimroman, ”Svik” har historiske røtter til andre verdenskrig, og dette er den tredje krimromanen hennes hvor vi følger TV-journalisten Kajsa Coren.

Bokbloggeir med frue!

Bokbloggeir med frue!

Dette var mitt første møte med Bokhotellet, og definitivt ikke det siste. På dette arrangementet fikk jeg også gleden av å treffe selveste ”Bokbloggeir”, Geir Tangen, og hans kone, forfatteren Agnes Matre . To oppegående og særdeles beleste lærere, og absolutt et hyggelig bekjentskap – også i virkeligheten utenfor blogg- og facebooksfærene. Her er Bokbloggeirs tanker fra festivalen.

Hyggelig og givende var det også treffe de andre festivaldeltagerne, og selvfølgelig forfatterne selv. Jeg har lyttet og spurt og tilegnet meg en mengde med nyttige erfaringer og klokt avstemte råd som jeg kommer til å ta med meg videre. Det er sjelden man får sjansen til å mingle så tett med noen av våre aller beste forfattere, som alle er mennesker som deg og meg, og som er rause til å gi av seg selv. Takk!

Så, helt til slutt: Jepp, jeg vet det finnes noen bitre survekopper der ute som ikke kan vente med å skrike ut om hva slags panegyrisk pisspreik av et forkvaklet og rimløst visvas av et dårlig skrevet helte-epos denne lille artikkelen er. Til dere har jeg ett å si: Gå hjem og vogg og ta et glass Nyco! Denne artikkelen er mitt subjektive inntrykk av en helg som har gitt meg (og temmelig sikkert svært mange andre) mengder med positivitet og gode samtaler.

Tusen takk til Bokhotellet, Bokbyen, forfatterne og alle de andre deltagerne. Dette vil jeg huske lenge!

 

lest 2 891 ganger

del på
13 Responses
  • Geir Tangen
    19. januar 2014

    Ha ha …. FANTASTISK avslutning. Lo så jeg hikset av siste avsnitt 🙂 Forøvrig en utrolig godt skrevet artikkel om vår helg sammen. Ha en flott kveld. Vi snakkes ved neste korsvei.

  • anne cecilie
    19. januar 2014

    Takk for en flott omtale av krimfestivalen,- og for godord!!

    • Skrivehula
      20. januar 2014

      Selv takk for all den positive energien du så rundhåndet øste ut 🙂

      • John Unsgård
        21. januar 2014

        Takk til alle som var med på å gjøre denne helgen så fantastisk – jeg hadde nok noen forventinger, men at det skulle ta av slik…! Og jeg som sto sur og fæl i snøhaugen i Froland klokka fire på fredagen og tenkte at det kanskje var best å være hjemme og måke…

        • anne cecilie
          9. februar 2014

          Flott du kom. Lykke til med skriving og måking!!

  • Jarmo Øystein Røvik
    20. januar 2014

    Takk for en flotte ord om både festivalen, hotellet og Tvedestrand. du skal være velkommen tilbake ved en annen anledning – da kanskje sol og varme? Vennlig hilsen fra en av Tvedestrands bokhandlere – og krimfestivalens bokhandel.

  • Roar Sørensen
    23. januar 2014

    En skam.

    Mer er det egentlig ikke å si.

    Forfattere bør ikke være venner, og i hvert fall ikke møtes på kosefestivaler der de hyller og rangerer hverandre.

    Festivaler som dette, der forfattere holder tett om hverandre, er en av grunnene til at bok-Norge er så korrupt som det er. Ut av slike «treff» vokser kameraderiet, klikkene, klubbene og ryggkløingen som gjør at det er helt andre ting enn litterær betydning og kvalitet som skaper salg og oppmerksomhet.

    • anne cecilie
      26. januar 2014

      Hva mener du forfattere skal gjøre? Si nei til å møte lesere og kolleger? Jeg må si at gjennom forfatterskapet har jeg møtt så mange andre hyggelige, rause og inspirerende forfattere, og det er veldig stimulerende å treffe nye lesere.

      • Roar Sørensen
        26. januar 2014

        Den dagen du skjønner at du ikke har noe på sånne eksklusive intimfestivaler å gjøre, det er den dagen du kanskje vil begynne å forstå hva det egentlig vil si å være forfatter.

        Her reduserer du deg kun til klovn.

        Det samme gjelder de andre deltakerne, pluss bokbloggerne som nå ikke kan anmelde bøkene dine.

        Blurbing, kameraderi, gjentjenester, gjensidige anbefalinger, bokbading av kolleger,
        anmeldelser av hverandres bøker, klikker, klubber, ryggslikking, karteller osv.
        er blitt et enormt problem i dagens bok-Norge. Det skaper dype skiller mellom
        dem på innsiden og dem på utsiden, mellom the haves and the have-nots.

        I den norske bokbransjen er det i dag slik at 10 % have everything, mens 90 % have nothing, og den siste gruppa er de som i hvert fall prøver å skrive seriøs litteratur.

        Ved å delta på sånne festivaler gjør du bare dette problemet enda større, både for
        deg selv og for resten av bransjen.

        Sånn er det bare.

        Men du må forstå det selv. Jeg kan ikke hjelpe deg mer med det.

        Lahlum, Egeland & Co. vil aldri skjønne det. Det blir som å forvente at Marie Antoinette skulle skjønne hva som foregikk på torgene og i bakgatene i Paris. Hun hadde mer enn nok med å pønske ut nye frisyrer og «holde hoff», akkurat som deg og de andre deltakerne på Paradise Hotel der i Lyngør.

  • […] Hans Olav Lahlums krimfestival hadde nevnte Lahlum et interessant foredrag/en interessant monolog vedrørende den moderne […]

  • […] Rapport fra krimfestivalen fra Skrivehula.no Den første ”Hans Olav Lahlums krimfestival” på Bokhotellet Lyngørørporten i Gjeving var en lærerik, intim og engasjerende opplevelse. Den følgende teksten er å anse som mitt subjektive inntrykk etter en herlig helg med inspirerende og givende mennesker. Les mer her på John Olavs blogg […]

  • […] Ifjor var det foruten Lahlum selv, Tom Egeland, Trude Teige, Chris Tvedt & Elisabeth Guldbransen, og Anne Cecilie Remen som sto på programmet. Spennende og interessante navn. Det er minst like bra i år. Lahlum er arrangør, og han har fått med seg Jørn Lier Horst, Gard Sveen og Marit Reiersgård. Du finner en presentasjon av dem og hva de har skrevet lenger nede i artikkelen. Vil du lese min artikkelen etter fjorårets festival, kan du trykke her. John Olav Oldertrøen i Skrivehula skrev også et innlegg som er verdt å lese om fjorårets festival. Den kan du lese ved å trykke her. […]

  • […] nok anta at den godeste Tangen er en smule mer fortapt i krim enn meg. Men, vi møttes altså på denne festivalen, og vi mumlet begge i skjegget om at vi hadde litterære babyer i […]

Hva mener du?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *