Første revisjon er over

Det blir en del merknader i manuset under første revisjon av førsteutkastet....

Etter å ha satt punktum for førsteutkastet har jeg nå brukt all tilgjengelig tid i 10 dager til å lage første revisjon av førsteutkastet. Av tørre fakta: manuset er nå på 264 sider, 96 000 ord, 512 600 tegn fordelt på 2351 avsnitt. Det vil si cirka 400 boksider med normal ombrekning.

Men det er ikke kvantiteten det kommer an på, derimot kvaliteten. Det er nettopp sistnevnte jeg har jobbet med i den første revisjonen. Alt er gjennomlest med meget kritiske øyne, i første omgang for å avdekke eventuelle feil i historien og for å forbedre språket. Språket er nå løftet noen hakk, men ikke nok.

Nå skal denne første revisjonen få hvile mens jeg grubler litt på hvordan jeg skal skape en logisk sammenheng mellom noen av uklarhetene jeg har avdekket. For å røpe litt: Det kan fort bli kaotisk når man opererer med en fortelling som spenner over flere dimensjoner. Historien er i hovedsak myntet mot ungdom, og da må det være forståelig og logisk, samtidig som jeg ikke kan tilltate noen feil eller lettvinte løsninger. Man skal aldri undervurdere leseren, det er for dem man skriver, og produktet skal være slik at de blir oppriktig lei seg når de har lest ferdig. De skal ønske å lese mer, og det er det store muligheter for at de kan få, for her finnes ingen begrensinger.

Hva er så gjort med teksten?

Vel. Jeg kan røpe såpass at all handling skjer og oppfattes gjennom sansene til hovedpersonen, protagonisten. Vedkommede er ei jente meget tidlig i tenårene, det kommer også frem i smakebiten jeg la ut fra det første kapittelet. Hennes referanserammer er den samme som for hvilken som helst annen jente i samme alder, selv om hun naturligvis har sine særegenheter, uten at jeg vil gå nærmere inn på det nå.

Mye av det hun opplever må forklares, men da på en slik måte at det glir naturlig inn i handlingen uten at teksten virker belærende og for fortellende. En viktig litterær øvelse er «Show, don’t tell«. Det vil si at du skal VISE hva som skjer slik at leseren kan lage sine egne bilder; du skal hinte, og ikke dosere fortellende. Dette er tross alt underholdning og ikke pensum. Jeg tror jeg har klart å løse det på en relativt smart måte, men jeg vil heller ikke si mer om det, i alle fall ikke nå.

Etter at hele teksten er gjennomlest har jeg funnet en rekke darlings. Det heter seg at man, når man gjennomgår sin egen tekst, skal utføre øvelsen «Kill your darlings«. Det vil si at man fjerner og endrer virkemidler og ord/setninger man har forelsket seg i og bruker alt for mye. En av mine darlings i denne teksten er hovedpersonens respons når hun har mottatt et budskap. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har skrevet » … nikket hun ….». Dette er noe jeg MÅ gjøre noe med, men det er vanskelig. Man kan selvsagt for eksempel endre til » …samtykket hun…» eller «…bekreftet hun ….» , men effekten blir ikke den samme. See? Det er fryktelig vanskelig å myrde darlings! Men det MÅ gjøres. Jeg tror jeg har lykkes noenlunde med første revisjon.

Neste punkt nå er å lage et sammendrag av hvert kapittel for å avdekke huller i plottet og handlingen som helhet. Dette gjør jeg etter et tips av Stian M. Landgaard. En del av disse hullene kjenner jeg allerede til, de er fryktelige, og det er rett og slett utrolig at jeg har latt de bli til mens jeg hamret ned førsteutkastet.

Så er det bare å gå i gang med å endre historien hele veien for å skape en riktig flyt i teksten. Sluttproduktet av dette vil kuliminere med et andreutkast. Deretter må dette revideres og språkvaskes på nytt. Så skal andreutkastet få lov til å hvile en måneds tid mens jeg hygger meg med å lese bøker. Deretter gyver jeg løs på teksten igjen og forsøker å få til en ny revisjon som da skal prøves mot enten andre lesere eller profesjonelle manusarbeidere som f.eks Eratu.

Merknadene fra annenutkastes revisjon skal så behandles, noe blir muligens tatt til følge, og manuset må endres deretter, slik at jeg til slutt blir sittende igjen emd et tredje utkast. Da skal også alle inndelingene være forhåpentligvis ferdige. Slik manuset er nå er det organisert i tre hovedbolker og 31 kapitler. Det er slett ikke sikkert at sluttresultatet blir slik, det er det ingen som vet. Ikke ennå.