Sign up with your email address to be the first to know about new products, VIP offers, blog features & more.

Våren som litterær morder

Våren er en dårlig tid for skriving! Foto: Aaron Burden via Unsplash

Jippi. Jeg har for lengst sett den første hestehoven. Snøen er borte, knoppene er i ferd med å sprette, og sola steker. Det mest ubehagelige ved dette er at vi fortsatt skriver 13. mars. Egentlig skal ikke klimaet være slik nå, så tidlig, og spesielt ikke etter en slik spøk av en vinter. Men man skal jo glede seg over våren. Livet som vender tilbake. Pollenet som slippes og flåtten som har fått selskap av den svenske mördarflåtten.

 

Gedigne edderkopper som nå velger å forlate innetilværelsen og som på toppen av det hele har overlevd en hel vinter med kattens målrettede edderkoppbespisning. Godt, godt. Snart kommer også vårsjokket, du vet, synet av de første bare og bleke kvinneleggene som har vært pakket inn gjennom hele liksomvinteren. Folk tar på seg smilet igjen og kryper ut av hulene, børster av seg støvet og myser opp mot stjernen som om fire til fem milliarder år vokser seg enorm og forkuller kloden vår, før den imploderer og sørger for en endelig slutt på solsystemet vårt.

 

Joda. Det er en fin tid, denne våren.

 

Men. Det er et men. Med våren, og livet som kommer tilbake, og ikke minst: med alt det forbaskede lyset så følger noe annet. Nemlig den høyst primitive driften som gjør at man må ut av hulen sin. Man ut i strålebadet fra stjernen vår. Rydde hagen, plante, beskjære, rydde, rake, strigle, kverke snegler, jage hoggorm, plukke flått av katt og unger, olje terrasse, fikse kåken utvendig … med andre ord: den kreative skrivetiden går inn i en komatisk fase.

 

Slik er det for meg. Sikkert for flere også. I den kalde årstiden kan man nemlig sitte inne i skrivehula med verdens beste samvittighet. Da er det lett for hjernen å foreta mentale reiser til andre land, andre årstider, andre tider, andre dimensjoner, inn i andres hoder, ja, det er i det hele tatt da skapermodusen er på topp. Når man er lukket inne og lengter ut. Når man så endelig kommer ut er lengselen punktert, og med det den kreative kraften.

 

Jaja. Noe godt er det jo med det. Det åpner for å sitte ute og lese bøker om kveldene og nettene, gjerne i skjæret fra stearinlys og med et lite glass rødt og en symfoni av gresshopper i bakgrunnen. Skal man skrive må man også lese, det er klart. Lesing er i det hele tatt det enkleste å ta seg til uavhengig av årstid og lokalitet. Men, så var det det kreative … man merker fort at mye stopper opp hvis skrivepausen blir for lang. Ideelt sett bør man skrive noen sider hver eneste dag.

 

Akk ja, våren. Denne våren er også litt spesiell, cresendoet er avgjørelsene som fattes i forbindelse med Gyldendals novellekonkurranse. Du vet, den som avsluttes den 10. april. Jeg mistenker mange for å delta i denne konkurransen. Ok, jeg er en av dem. Men jeg har ingen forhåpninger. Hvorfor ikke? Jo, det er fordi jeg er så fornøyd med det jeg sendte fra meg. Det verste er at jeg fremdeles sitter med en fornøyelig følelse av å ha levert noe som har en viss orginalitet og en viss kvalitet. Og det er da, når man er som mest tilfreds, at noe er fullstendig feil. Jeg kjenner meg selv såpass godt. Og derfor har jeg heller ingen spesielle forhåpninger.

 

Som skribent må man være mentalt herdet og sterk nok til å tåle noen trøkker. Dessuten, pessimisten faller aldri fra store høyder, og slår seg derfor heller ikke i hjel. Likevel skal det blir morsomt å lese bidraget fra den som vant, hvem nå det blir. Hvis det blir noen jeg kjenner blir jeg glad på deres vegne. Ja, faktisk, det blir jeg.

 

Akk ja. Forsmaken på våren og sommeren er her. Man får ta det som det kommer. Kanskje det i år blir mulig å bryte ut av den kreative koma.

 

 

lest 3 848 ganger

0 0 votes
Article Rating
del på
Abonner
Gi beskjed om
guest

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

1 Comment
eldste
nyeste mest stemt på
Inline Feedbacks
View all comments

[…] er der nå. En ting er at den varme årstiden tvinger oss arktiske nordboere ut i lyset. Som vårkåte kalver bykser og hopper vi ut på de grønne engene; fristende grønt gress og urter […]

1
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x
Comodo SSL