Tidligere hadde Cappelen Damm en helt gratis tjeneste kjent som «Redaktørens hjørne». Hver torsdag kunne håpefulle møte en redaktør fra sin respektive avdeling for å få tips, råd eller motivasjon om sitt manus / prosjekt. Denne tjenesten er nå på vent.
Dette var en ypperlig tjeneste for å lokke til seg nye forfatterkandidater, og et lys i mørket for de mange spirer som årlig har vært fanget i sin egen, lille ufarlige boble hvor man raskt kan falle i de mange milliarder avgrunner og helvetespøler som ligger foran en.
Såvidt meg bekjent har det ikke vært noen andre forlag som har hatt et tilsvarende tilbud.
Prinsippet var enkelt: Hver spire fikk en konsultasjon på inntil en time med en redaktør i Cappelen Damms halvbroren-lokaler. Kanskje det var nettopp dette møtet som fikk håpefulle til endelig å gi slipp på manusbunken sin. Selv om det ikke alltid er det lureste, møtet burde naturligvis ha skjedd lenge før manus var ferdig; det kunne gitt en mulighet til å vurdere om prosjektet i det hele tatt hadde noe for seg allerede fra starten av. Mange hull kunne vært unngått. Kanskje. Hvis man da på forhånd kunne ha klargjort meget konkrete spørsmål om aktuelle problemstillinger i manus / skriveprosessen.
Selv kan jeg ikke få utøst nok eder og ergrelse over meg selv for ikke å ha tenkt såpass langt. Det kunne spart meg for mye frustrasjon.
Uansett er det for den litterære spire jevngodt med å bli stilt overfor perleporten (eller helvetes porter) å få anledning til å se en ekte redaktør inn i øynene.
Inntil videre er ordningen lagt i koma. I svaret jeg fikk fra forlaget er det likevel ting som tyder på at Redaktørens hjørne likevel kan våkne til liv igjen om ikke alt for lenge. Høyst sannsynlig er dette en gest de kan tillate seg når de har tid og ressurser til å gjøre det. Høsten er jo som kjent ingen komatisk årstid i forlagsbransjen.
Så, det er bare å krysse fingre og fjærpenn og vente.